Beijing

Jeg trøkker i meg en suppe med ris til frokost. Dette får meg til og skjønne hvorfor disse Kineserne er så små, de spiser jo ikke mat med næring eller proteiner. Alt er bare for og fylle opp eller lure magen, sikkert en bra slankekur, men ikke akurat det jeg trenger nå. Vi drar kl 6 og turen opp til muren tar 3 timer. Det er to Engelskmen, og tre jenter fra Belgia med på turen fra hostellet. Vi går fra Simathai til Jinshanling som er en veldig flott tur som tar ca 3,5 time. Så går ikke hele muren som er over 8000km lang, men vib er veldig fornøyd med den delen vi går. På denne delen er det ikke mye turister, den er heller ikke renovert på en stund så store deler av muren er fra 1500 tallet. Været er flott og vi har en kjempe flott tur. Laila har smurt en nydelig matpakke som jeg koser meg med i sola, mens jeg kikker utover den flotte utsikten og muren. Vi avsluter også turen med litt mat på en resturant før vi blir plukket opp. Jeg sier hade til de andre og vener opp til leiligheten hvor midagen står klar. Laila, Stephen, Julia og meg spisser og blir sittende oppe og ta noen øl. Vi blir sittenede og snakke om Kina noe som var veldig interesant ettersom Stewen vet utrolig mye om hvorfor ting fungerer her i det undelig lukkede landet. Religion er ikke så veldig viktig i store deler av Kina, det er også mange forskjelig religioner, men en ting alle her har til felles er at de har nesten en religiøs holdning til landet sitt.

Neste morgen står jeg opp spiser frokost sammen med Leila som har kommet fra jobb, jeg drar så videre for og finne et kunst distrikt. Etter 3 timer med t-bane, buss og taxi kommer jeg omsider til stedet hvor dette kunst distriktet skal være. Jeg leter litt, men finner det ikke. Klokken har også blitt så mye at jeg seg må komme meg hjem for middag. Denne byen er uendelig stor, selv etter 3 timer med transport befinner jeg meg fremdeles i "byen" med høyhus osv. Jeg rekker akurat en dusj før middagen er ferdig. Etter middagen drar vi ut for og treffe de andre og dra på konsert. Det viser seg at stedet hvor konserten skule være ikke har konsert alikevell, så vi drar innom et par barer før vi ender opp på Elens. Elens er folkets stampubb og et veldig kult sted.

Neste morgen våkner jeg av av Ramy ringer, vi har nemlig avtelt og møtes i Behai Park. Rebeka, Ramy og med rusler rundt en god stud, før vi omsider vender tilbake forde det er så sykt kaldt. Jeg har også lovet de andre at jeg skal lage middag til kl 19:30. Jeg kokkelerer kyling og pasta, med det de hadde igjen av grønsaker fra butikken. Det samaker faktisk overaskende godt. Etter misddagen kommer Julia over og lurer på om vi skal prøve konsert lykken igjen. Stephen og jeg er positive, mens Leila blir hjemme. Konserten er veldig kul hvor de spille alle type musik og instrumenter. Rebeka, Ramy og meg blir etter hvert veldig trøtte og bestemmer oss for og dra hjem, mens Julia og Stephen drar på nattklubb. Stephan spør meg flere ganger om jeg vill ha nøkkelen til leigheten, men takker nei til det. Jeg har avtalt med Leila at hun ikke skal låse. Når jeg kommer til leiliheten er selvsagt døren låst.. Jeg prøver og ringe Leilia, men går tom for batteri. Så der står jeg igjen i en ny by uten et sted og bo. Det er også veldig strengt når man sjekker inn på hosteller skal de ha kopi av pass sjekke gyldighet på oppholdet oss så får ikke gjordt det. Jeg tipper Stephen kommer hjem om ca 4 timer, så jeg stikker bort til KFC for og spise og slå ihjel litt tid. Når jeg kommer tilbake kjenner jeg på døren igjen og denne gangen er jeg den heldigvis åpen. Jeg legger meg tilfrets ned i den gode og varme sofaen. Leila er glad for at jeg har kommet meg inn og forklarer at han andre som bor der hadde låst døren når han hadde gått og lagt seg.

Lørdags kvelden er det igjen duket for nydelig middag, denne gangen er det suchi buffet som står på programet. Med fri tilgang på suchi og drikke blir stemningen i gruppa bare bedre og bedre. Vi sitter til de stenger, resturanten da drar vi til "the boat". Jeg trodde det bare var navnet som hadde noe med båt og gjøre, men når vi kommer ditt er det en båt som er rigget som et utested. Det er ikke så veldig mye folk der, men klarer alikevell og ha det morro. Søndagen bestiller jeg togbiletter Taiuan. Jeg har det helt topp her i Beijing, men føler jeg må se litt mer av Kina. Leila, Marin, Rebecka og jeg tar en handlerunde i byen før jeg må ta forvell med disse flotte folkene. Jeg ønsker Leila og Stephen velkommne til norge når som helst.