Om turen

Dette er en blogg om min tur til mellom og sør Amerika. Avreisen finner sted fra Nykirke 15 Juli og destinasjonen er Mexico. Jeg tenker og bli her til jeg begynner og bli litt stødig i spansk. Videre går turen nedover kontinentet, jeg har retur billett fra Argentina i Desember som det hadde vært greit og bruke. Når denne turen er fullført skal jeg hjem til Nykirke og selge juletrær:) Hvis det er mere penger i reise kassa og juletre salget går bra går turen videre til Asia på nyåret. Nå er 2010 kommet og det viser seg at det var litt penger igjen i reise kassa, så planen videre når er et halvt år i Asia. Flyr til Malaysia 25 Jan så får vi se hva vi får vært innom og hvor jeg ender opp:) Jeg reiser fremdeles alene, men skal møte noen venner i Feb, og sikkert noen av de jeg traff i Sør-Amerika.

mandag 26. april 2010

Sua Shan og Shanghai

Bussen ankommer Sua Shan litt over 11, herfra deler jeg en taxi opp til fjellet sammen med en engelsk man som var på samme buss som meg. Herfra går vi i noen timer før vi ankommer topp nummer en. Det viser seg at dette er et veldig populært sted for disse Kineserne og reise. Jeg tror det bringer lykke av og gå på dette fjellet, og kinesere er jo helt sykelig opptatt av alt som kan bringe lykke. Første delen av fjellet er veldig flott, men veldig mye turister og forurensning som begrenser utsikten veldig. Etter ytligere en times gange er det nesten ingen turister og forurensningen har også avtatt litt. Jeg finner et sted hvor det står avgang forbudt, dette betyr at det er ingen andre der og ofte utrolig utsikt.

Jeg finner meg en perfekt perle på enden av den Vestere toppen. Her tar jeg noen bilder og filosoferer over livet med en øl i hånden mens jeg kikker utover den fantastiske nateuren.

Veldig synd at det er så mye forurensning som ødelegger litt av den flotte utsikten. På bilde ser du forurensningen som har lagt seg, og solen som går ned i forurensingen. En litt aneledes solnedgang en det vi har i Norge for og si det sånn.

Jeg vil ha bilder av skumringen så når jeg vender tilbake til Hostelet er det bekk mørkt og ikke så lett og finne veien, men etter og spørre litt her og der ender jeg omsider opp på hostellet. Neste morgen tar jeg det ganske rolig før jeg går ned, og hopper på bussen tilbake til Xian. Herfra tar jeg natt tog til Nanjing. I Nanjing begynner jeg dagen med og bestille flybilett fra KL og hjem. Jeg lander på rygge Lørdag 24 juli så, mamma da er det bare og ha middagen klar:) Jeg finner også ut at jeg skal ta båt fra Japan til Korea for så og fly fra Korea og ned til Vietnam. Prisen blir ca det samme, men da får jeg sett Korea også. Senere på dagen tar jeg en sykeltur rundt i byen frem til det beginner og regne. Da vender jeg tilbake. Jeg treffer to fra Korea som jeg bodde på rom sammen med i Xian som faktisk bor på samme rom som meg her også. Vi prøver og bukke båtbilettt fra Japan til Korea, men alle selskapene er Japanske så da hjelper det lite og kunne Koreansk. Jeg har faktisk savnet og ha en bok i det siste, så kjøper meg en bok før jeg går og legger meg. Bildet er med team Korea.

I Shanghai blir jeg gående og lete etter hostellet i evigheter, først går jeg til feil hostel. Når jeg først finner det viser det seg at de pusser opp så ender egentlig nesten opp der jeg begynte letingen. På kvelden rusler jeg langs kanalen "the bund" hvor det er en flott overikt over buisnis delen av byen. Det er også her en del forurensning i luften som setter en liten demper. Det begynner og regne så jeg venner tilbake. Neste morgen er det tidlig opp for og skaffe railway pass for Japan. Jeg ender opp med og lete rundt hele dagen med og finne et selskap som selger slike pass. Jeg skjønner alerede nå at Japan kommer til og bli dyrt. "2ukers rail pass koster i overkant av 3000kr. Railway passet gir det nesten ubegrenset tilgang på togene rundt i Japan. Dette er bare for turister og må skaffes før man drar til Japan, derfor stresset med og få tak i det her. Når passet omsider er i boks stikker jeg også i dag til the bond ettersom det er mye klarere i dag etter gårsdagens regnvær. Jeg er heldig, de driver nemlig tester et lys og fontene show . Dette skal brukes under en stor elektro messe Expo som skal være her om 8 dager. Kineserne ser nesten på dette som like stort som OL. Lyshowet er ganske langt borte og over noen gjerder, så her er det bare meg og et utrolig fontene show. På vei tilbake ser jeg to store konteinere som er generatorene som driver dette showet. Helt sykt hva de rigger opp for noen dager.

Lijiashan og Xian

Her er det også masse Kinesere på studietur. Så da er sirkuset i gang igjen nye folk og nye bilder. Vi tar først en tur ut for og ta noen bilder før vi ender opp med kortspilling på rommet mitt. Er morsomt og se hvor langt fra de norske reglene for væremåte de er her. Her er det de som spør om vi ikke skal gå inn på mitt rom. Jeg blir litt oversaket, men sier selvsagt ja til det og ber de og ta med kortstokk. De begynner og røyke og spise fukt hvor de spytter fruktstenen på bakken. De spør om jeg vil ha en røyk. Når jeg får forklart at jeg ikke røyker slutter også de og røyke, men her røyker absolut alle så det er litt vanskelig og få de til og skjønne det. De tenker heller ikke noe pa stenene og div som de spytter på gulvet, og tror helt sikkert at jeg gjør det samme i Norge. For de er høflige, de bare vet ikke at vi har andre høflighetsregler i Norge. Etter litt spilling forklarer jeg at jeg må legge meg og at vi snakkes i morgen.

Neste morgen er det igjen iskaldt utenfor dyna så blir liggende til 11. På utsiden av døra sitter alle Kineserne og venter på lunsj. Jeg har nemlig nettopp funnet ut at det er faste tider for mat og alle måltidene er inkludert i de 45 kr det koster og bo her. De andre skal også dra i dag så jeg sitter på med de ned til Qikou.

Herfra går det smertefritt med buss til Lishi så videre til Taiuan. Venter noen timer på natt tog til Xian. Etter en tur på do oppdager jeg at når det er vått under pisserena går ikke folk frem til pissuaret, men pisser heller rett på gulvet. Det forklarer også lukten på mange av disse doene. Jeg haddde som vanlig ikke bestilt noe bilett på forhånd, og det eneste de har ledig er en trang økonomiklasse. Her er det meg og en masse lokale. Ikke akurat den beste togturen ettersom det var veldig trangt og umulig og sove, godt at det bare er 12timer. I Xian slapper jeg av og sitter på internett. jeg oppdager at den biletten jeg har kjøpt til Japan ikke var så veldig dyr, men og komme seg av denne øya viser seg og være veldig dyrt. Jeg tar en sykeltur oppå muren som omringer denne byen. Planen om og ta bilder av solnedgangen blir ikke noe av ettersom solen bare blir borte i tåken av forurensning. Er helt sykt mye forurensning her, det er ingen skyer på himelen, men er fremdeles umulig og se blå himmel grunnet forurensningen. En fyr fortalte meg at ca to ganger i året før en eller annen høytid skyter de ett eller annet opp i været som får det til og regne klarne opp, slik at de får en dag med nesten blå himmel. Nå har endelig våren og varmen kommet til Kina, og jeg kan sykle rundt i t-shorte.

Lørdagen vokner jeg kl 10 spretter ut av sengen og ned i resepsjonen hvor det står en mini buss full av folk som venter på en fyr fra dette hostellet. Må snart få kjøpt meg en klokke. Jeg har nemlig meldt meg på tur for drar å se på "Army of tarracotta warriers". Dette er verdens største orkulogiske funn, det består av 8000 full sice statuer som ble gravd ned for og vokte graven til keiser Qin Shi Huang. Det er ganske interesant, men klarer ikke helt og legge fra meg tanken pa at de har funnet pa og synset pa mye av historien som blir fortalt. Tilbake på hostellet bestiller jeg togbilett for mandag til Nanjing, før jeg setter meg i baren på hostellet sammen med en gjeng fra hostellet. Når de andre drar ut for og finne en club går jeg og legger meg, jeg skal nemlig opp kl 7 neste morgen.

Lijiashan

Jeg tar natt toget til Taiuan. Taiuan ser ikke ut til og være helt det store så tar bussn videre til Pingyao. Jeg merker alerede nå at det ikke er bare bare og reise rundt her, alt av rutetabeller, gatenavn osv står på Kinesisk så skal ikke se bort fra at dette kan by på noen problemer etter hvert. Pingyao ser derimot en veldig hyggelig by, med mur rundt hele bykjernen, dette holder i dag bilene unna, men ble nok brukt til noe annet når den ble bygget. Jeg leier meg en sykkel, kjøper meg hansker og kjerf for her er det sykt kaldt. Jeg viste at Kina var kaldt, men hadde ikke forventet meg snø. Det er veldig fine omgivelser og sykle rundt i, men etter noen timer orker jeg ikke mer kulde og sykler til hostelet. Jeg har begynt og bli litt forkjølet så jeg unskylder meg med det og holder meg inne resten av dagen. Blir sittende og snakke med diverse folk om et sted 7 timer una hvor det er en landsby hvor de bor i huler i fjelet. Det skal også være mulig og sove her. Jeg blir usikker på om jeg finner frem og om jeg orke det i kulda, men bestemmer meg for og sove på det. Beskrivelsen jeg har er nemlig ikke den beste: ta buss til Lishi 3,5t, derfra tar du lokalbuss 1 til vestre busstasjon 20min. Herfra buss til Qikou. "in Qikou cross the brige by Qikous busstop and follow the river for about 30 min until you see a blue sign with ジを検索 on it. Then follow the dirt track up the hill for about 20min until you reach the old village.

Jeg kan ikke si at jeg voknet med et soleklart ja til og dra, men spiser frokost før jeg hopper på bussen til Lishi. På bussen blir jeg overbevist om at jeg har gjordt riktig valg. Naturen her er veldig speiel, ikke spesielt pen, men veldig anerledes og spesiell. Vi blir også sittende i en kø av lastebiler som fraktet kull. Køen var sikkert mer en 5km lang og egentlig på motsatt side av veien en det vi kjørte på. Det jeg skulle frem til var, når vi kjørte sakte forbi denne køen og disse lastebil sjåførene ser meg ser det først ut som de har sett et spøkelse føre jeg vinker og de smiler fra øre til øre og vinker tilbake. I denne provinsen bor de fleste faktisk i sloke hus/grotter som pa bildene. De har et ingangs part som er utenfor fjellet mens resten er bygget inn i fjellet. I Lishi hopper jeg på en lokalbuss som fører meg til den bussen jeg skal ta til Qikou. Det ikke bare bare og komme seg på riktig buss osv, men på hostelet fikk jeg de til og lage en lapp hvor det står: Jeg skal reise med buss til Lishi og så videre til Qikou. Folk er også veldige hjelpsome. Det er godt og være ute av Beijing hvor de ikke har mye til overs for "utlendinger". På bussen til Qikou kjenner alle hverandre og alle skal til samme bygda. Jeg blir sitende der mens alle kikker på meg smiler, snakker med hverandre. Jeg har ikke anelse om hva de snakker om, men peker på kartet og viser at jeg er fra Norge. Og tror de var det de snakket om for da snur i alle fall noen seg rundt. Selv om folk hopper av bussen er det aldri ledig vedsiden av meg. Det er hygelig at de er nysjerige, men det som er iriterende er at samtlige røyker . Og det er for kaldt til at vi kan lukke opp vinduene så det blir rimelig røykfylt der etter hvert. Når jeg etter 2 timer hopper ut av den røykfylte bussen viser en av damene fra bussen meg veien til et "Hostel". Jeg får en seng før jeg går ut for og ta bilder av dette fantastiske stedet.

På hostellet får jeg hjelp av noen Kinesere som er her på skole tur og snakker litt engelsk til og bestille mat og sjekke inn. Jeg kommer der som vanlig med passet mitt, men da skjønner de ikke mye. De vill at jeg skal vise mitt Kinesiske IDkort. Jeg prøver og forklare at et Pass er mitt ID kort. Vet ikke helt om jeg blir forstått, men får til slutt lov og betale. De hadde tydelivis ikke sett et pass før. Her bruker de bare IDkort for de ferdes ikke utenfor Kina. Når jeg sitter og spiser kommer de som er på skoletur, en etter en og flokker seg rundt bordet, de sier ikke så mye, men synes det er veldig morsomt og se på meg mens jeg spiser. Når jeg er ferdig og spise tør til slutt en og spørre om han kan ta et bilde, og da er det i gang. Først bilde med meg og en og en før det er tid for gruppebilde, så enkelt bilder igjen. Det er veldig hyggelige folk, bare så morsomt og se hvor fasinert de er av meg.

Neste morgen våkner jeg av noen som roper navnet mitt på utsiden av rommet. Det er sykt kaldt og klokken er 07:30 så snur meg rundt og sover videre. Litt over 8 begynner folkene fra skole turen og rope igjen, forklarer at jeg skal sove litt lenger og at vi treffes senere på dagen. De Kineserne skal nemlig også til Lijiashan. Jeg følger veibeskrivelsen og ender faktisk opp på riktig sted. Pa veien blir jeg pasert av en bil som stopper, rygger tilbake sa spretter 3 Kinesere ut de vil ha bilde, sa jeg steller meg opp sammen med de. Sa viser det seg at de ikke har noe kamera, men vil at vi tar bilde med mitt. Vi gjor det og de kjorer fornoyde videre. Er faktis mange som gjor det, jeg tror de har lyst til og vare pa et bilde selv om de ikke far det selv. Jeg kommer til en utrolig flott landsby som er trøkt opp og inn i fjelveggene. Jeg går rundt og nyter dette rare og underlig landskapet. Alt er bare sand, sten og fjell, men de alikevell er det noe som gjør dette til et flott sted.

Det er også forsøk på og dyrke div planter og frukter rundt omkring uansett hvor dårlig egnet landskapet er. Mens jeg går rundt og tar bilder hører jeg igjen noen som roper. Snur meg rundt og der kommer to av studentene fra i går. Vi tar selvsagt noen bilder før de forteller at de må være med de andre tilbake til Qikou. Ca en halvtime senere kommer de tilbake og sier at de må ha noen flere bilder før de drar. Disse kineserne er alle noen og tyve år, men oppfører seg ofte som fjortisser når det gjelder fks. og holde rundt hverandre på bilder eller gi hverandre en klem. Så på bilder har jeg nå begynt og løfte de opp, det synes de er hysterisk morsomt, de fniser og blir enda flauere en normalt. Resten av dagen går med til og rusle rundt med kameraet, før jeg finner et sted og sove og får i meg litt mat.

fredag 23. april 2010

Beijing

Jeg trøkker i meg en suppe med ris til frokost. Dette får meg til og skjønne hvorfor disse Kineserne er så små, de spiser jo ikke mat med næring eller proteiner. Alt er bare for og fylle opp eller lure magen, sikkert en bra slankekur, men ikke akurat det jeg trenger nå. Vi drar kl 6 og turen opp til muren tar 3 timer. Det er to Engelskmen, og tre jenter fra Belgia med på turen fra hostellet. Vi går fra Simathai til Jinshanling som er en veldig flott tur som tar ca 3,5 time. Så går ikke hele muren som er over 8000km lang, men vib er veldig fornøyd med den delen vi går. På denne delen er det ikke mye turister, den er heller ikke renovert på en stund så store deler av muren er fra 1500 tallet. Været er flott og vi har en kjempe flott tur. Laila har smurt en nydelig matpakke som jeg koser meg med i sola, mens jeg kikker utover den flotte utsikten og muren. Vi avsluter også turen med litt mat på en resturant før vi blir plukket opp. Jeg sier hade til de andre og vener opp til leiligheten hvor midagen står klar. Laila, Stephen, Julia og meg spisser og blir sittende oppe og ta noen øl. Vi blir sittenede og snakke om Kina noe som var veldig interesant ettersom Stewen vet utrolig mye om hvorfor ting fungerer her i det undelig lukkede landet. Religion er ikke så veldig viktig i store deler av Kina, det er også mange forskjelig religioner, men en ting alle her har til felles er at de har nesten en religiøs holdning til landet sitt.

Neste morgen står jeg opp spiser frokost sammen med Leila som har kommet fra jobb, jeg drar så videre for og finne et kunst distrikt. Etter 3 timer med t-bane, buss og taxi kommer jeg omsider til stedet hvor dette kunst distriktet skal være. Jeg leter litt, men finner det ikke. Klokken har også blitt så mye at jeg seg må komme meg hjem for middag. Denne byen er uendelig stor, selv etter 3 timer med transport befinner jeg meg fremdeles i "byen" med høyhus osv. Jeg rekker akurat en dusj før middagen er ferdig. Etter middagen drar vi ut for og treffe de andre og dra på konsert. Det viser seg at stedet hvor konserten skule være ikke har konsert alikevell, så vi drar innom et par barer før vi ender opp på Elens. Elens er folkets stampubb og et veldig kult sted.

Neste morgen våkner jeg av av Ramy ringer, vi har nemlig avtelt og møtes i Behai Park. Rebeka, Ramy og med rusler rundt en god stud, før vi omsider vender tilbake forde det er så sykt kaldt. Jeg har også lovet de andre at jeg skal lage middag til kl 19:30. Jeg kokkelerer kyling og pasta, med det de hadde igjen av grønsaker fra butikken. Det samaker faktisk overaskende godt. Etter misddagen kommer Julia over og lurer på om vi skal prøve konsert lykken igjen. Stephen og jeg er positive, mens Leila blir hjemme. Konserten er veldig kul hvor de spille alle type musik og instrumenter. Rebeka, Ramy og meg blir etter hvert veldig trøtte og bestemmer oss for og dra hjem, mens Julia og Stephen drar på nattklubb. Stephan spør meg flere ganger om jeg vill ha nøkkelen til leigheten, men takker nei til det. Jeg har avtalt med Leila at hun ikke skal låse. Når jeg kommer til leiliheten er selvsagt døren låst.. Jeg prøver og ringe Leilia, men går tom for batteri. Så der står jeg igjen i en ny by uten et sted og bo. Det er også veldig strengt når man sjekker inn på hosteller skal de ha kopi av pass sjekke gyldighet på oppholdet oss så får ikke gjordt det. Jeg tipper Stephen kommer hjem om ca 4 timer, så jeg stikker bort til KFC for og spise og slå ihjel litt tid. Når jeg kommer tilbake kjenner jeg på døren igjen og denne gangen er jeg den heldigvis åpen. Jeg legger meg tilfrets ned i den gode og varme sofaen. Leila er glad for at jeg har kommet meg inn og forklarer at han andre som bor der hadde låst døren når han hadde gått og lagt seg.

Lørdags kvelden er det igjen duket for nydelig middag, denne gangen er det suchi buffet som står på programet. Med fri tilgang på suchi og drikke blir stemningen i gruppa bare bedre og bedre. Vi sitter til de stenger, resturanten da drar vi til "the boat". Jeg trodde det bare var navnet som hadde noe med båt og gjøre, men når vi kommer ditt er det en båt som er rigget som et utested. Det er ikke så veldig mye folk der, men klarer alikevell og ha det morro. Søndagen bestiller jeg togbiletter Taiuan. Jeg har det helt topp her i Beijing, men føler jeg må se litt mer av Kina. Leila, Marin, Rebecka og jeg tar en handlerunde i byen før jeg må ta forvell med disse flotte folkene. Jeg ønsker Leila og Stephen velkommne til norge når som helst.

Kina land del1

Da var jeg igjen alene og på vei inn i Kina.. Togturen til Beijing tar 22 timer. Jeg valgte det biligste alternativet som faktisk er veldig komfortabel seng til 450kr. Det er rart med disse Asiaterne som elsker og snakke, men kan bare Kinesisk.. Jeg teffer også to jenter fra Norge på toget. Vi deler taxi inn til byen, eller det vi tror er byen. Jentene sjekker inn på et hotell, som jeg synes er litt dyrt så jeg går ut for og finne et biligere alternativ. Etter mye leting finner jeg ut at vi er på feil sted i byen. Jeg går tilbake for og fortelle de andre det, men da har de alerede bukket stedet for tre netter. Jeg sier hade og stikker inn til den delen av byen jeg egentlig hadde tenkt meg til. Jeg går av tebanen og er likeved der jeg skal bo, da en sykkel taxi spør om han skal kjøre meg bort for 3 kr. Det er jo like greit og hopper på, når vi kommer frem begynner han og påstå at han sa 300, jeg nekter og betale, begynner og kjefte på han og gå. Da dukker sykkel taxi vennene hans opp og jeg fåreslår at vi heller kan dra på politi stasjonen og ordne opp der. Så vi hopper igjen på sykkelen og litt lenger bort i gata sier han at jeg kan få det for 30. Det frister ikke og betale den idioten noe som helst av prinsipp, men jeg er ikke heller veldig lysten på og snakke med Kinesisk politi. Det er ikke godt og si hva politiet vil gjøre. Så jeg ender opp med og betale. Jeg tar en runde i byen før jeg tar kvelden på hostellet.

Neste morgen leverer jeg alle klærne mine til vaskeriet, så jeg står bare igjen med shorts og genser det viser jeg og bli litt kaldt når jeg mot kvelden kan blåse frostrøyk. Dagen begynner med en tur til "the forbiden city". Denne byen var forbudt og besøke for 500 år, når imperiene Ming og Qing holdt til her. Stedet er veldig stort og flott, men egentlig helt likt hele veien.

Andre halvdel av dagen brukte i "the sommer palace" som jeg tror er hvor de samme gutta slappet av på sommeren. Her er det masse, tempel, elver, hager osv. Det er også stort og flott, men setter en liten demper på stemningen at det nesten ikke er sol her grunnet forurensningen som ligger over byen. Når jeg kommer tilbake er jeg sliten og ganske kald hvor jeg går rundt i shorts og blir kikket dumt på. Jeg skjønner at jeg må kjøpe noe mer klær hvis det skal være så kaldt som det her. Jeg finner en bukse og en genser som fyller de kravene jeg stiller, nemlig at de skal se bra ut, være bilig og selvsagt ta liten plass i baggen. Jeg spiser nok et ris måltid før jeg går til sengs.

Neste morgen skal jeg møte Laila og Stewen som jeg har truffet i Thailand. De har tilbudt meg soveplass på sofaen deres. Etter mye om og men finner jeg omsider leiligheten deres. Jeg blir veldig godt mottat får plass på en veldig god sofa i 24 etg. Stewen studere Kinesisk her nede, mens Laila jobber som Fransk og Engelsk lærer. Jeg tar en tur ut for og se på den olympiske stadien. Vi møtes igjen kl 7 for og gå ut og spise med venner og bekjente på en Koreansk resturant. Vi storkoser oss på resturanten og jeg skjønner fort at dette dette er en veldig hyggelig og sosial gjeng jeg kommer til og like. Vi sitter ca 10- 12 rundt bordet og mens vi sitter og spiser blir det snakket, Kinesisk, Fransk, Tysk, Hibru, Spansk og Engelsk. Folk kommer fra mange forskjelig steder av verden, og de fleste her er veldig gode i språk så de kan også snakke hverandres språk. Forelderene til Ursula er på besøk og tar hele regningen. Så da ble det en bilig kveld på holmeren:) Jeg har bestilt tur til den Kinesike muren tidlig neste morgen. Så drar til hostellet for og sove der så jeg slipper og stå opp så tidlig.

Hong kong & Macao

Vi rekker faktisk også flyer til Hong Kong etter at også dette flyet er forsinket. I Hong Kong har vi ikke gjordt noe mer resuche en det vi normalt sett gjør. Det vil si ingen ting. Vi tar en taxi inn til det vi satser på er bykjernen og det stemmer bra. Taxi sjåføren kenner inger og fikser oss også sted og bo. Vi skjønner med en gang at her går standaren ned ettersom det er trangere om plassen i denne byen. Jeg står opp tidlig Mandag morgen for og dra til ambasaden for og skaffe meg visum, her er det 5 timers kø som jeg ikke frister så veldig. Jeg finner et reise selskap som fikser meg Visum til tidlig neste dag slik at jeg kan møte de andre i Macao. De andre reiste nemlig denne dagen til Macao. Macao er en annen liten øy ca en halvtimes ferge herfra, og er som jeg har forstått det en fristat for gambling. Casinoene på dette stedet har alerede tatt igjen Casinoene i Las Vegas når det gjelder omsetning. Gutta tenker og dra ut der og tjene inn reise budsjettet. På kvelden, mer presist klokken 20:00 var det lys og lydshow nede ved havna. De forskjellig bygningene har lys i forskjelige farger og fasonger og disse skrues av og på i takt med musikken. Det var et veldig imponerende og stilig show.

Neste morgen henter jeg først visumet før jeg hopper på fergen til Macao. Jeg har fått melding om at de andre har lagt inn på det fineste hotellet i Macao. Det er lite sansylig at budsjettet mitt tåler det, så jeg finner heller et krypinn i en bakgate. Jeg stikker så opp til festningen hvor det er en flott utsikt over byen. Jeg fyrer også noen kanonkuler ned på hotellet til gutta som vist på bilde.

Når mørket setter inn stikker jeg ned til snobbane fra Norge. Når jeg kommer ned til de andre fly de rundt i hver sin morgenkåpe og har nesten nettopp stått opp. Det var tydeligvis en tøff gårsdag. Jørgen og Ulrik stikker på poker turnering, mens vi andre drøyer en havtime før vi stikker på Casino. Det er et veldig stilig casino, og selvsagt med "gratis" drikke. det viser seg etter noen dager at selv om drikken er gratis, klarer vi alikevell og legge igjen litt penger. Vi drar senere ut for og clube litt. Neste morgen er jeg litt treg i oppstarten og når jeg kommer ned til hotellet til de andre har de alerede drar til byens utkikstårn. Ulrik hopper strikk fra tårnet som er sy e 233 meter høyt. Det har også blitt dannet en ny regel i løpet av natten. Regel 9: Aldri legg kameraet ditt på rummet til Ole og Christian over natten. Senere tar vi en tur rundt i byen kikker litt og får knipset noen bilder før en siste tur på casinoet. Neste morgen står vi opp kl 8:00 for og kommer oss til Hong Kong og en tur i en fornøyelses park. Parken var ingen høydare så vi drar videre så de andre også kan få med seg detta lys showet. Vi avslutter med en god midag og ønsker Ulrik og Ole en fin tur hjem.

Fredagen går med til litt praktiske ærend. Jeg prøver og bukke tog bilett til Shanghai, men drar isted til Beijing ettersom det var det eneste som var ledig. Jeg må først sjekke opp fly til Tokyo før jeg kan bukke tog til Beijing. Når jeg er ferdig med det er bilettkontoret stengt det betyr at jeg må være der kl 8:00 neste morgen for og prøve og få biletter. Vi går en liten tur ut men jeg vender tilbake ganske tidlig siden jeg må tidlig opp. Setter på vekking fra PC`n, men når Christian kommer hjem klapper han den igjen. Jeg vokner alikevell av meg selv 7:30 og tenker at jeg har forsåvet meg. Jeg før bilett til kl 15:00, sier hade til Jørgen og Cristian.