De har ikke plass til bilen så vi parkerer i et parkeringshus like i nærheten. Hostellet er veldig dyrt og jeg bestemmer meg for og heller sove i bilen, mens de andre cheker inn på et 4 mans rom. Vi begynner med noen timer på øye før vi stikker til byen for og kikke litt rundt og kjøpe sko. Er nemlig ikke så populært med sko på kippere på byen her. Når vi drar ut er det første jeg gjør og miste de andre, så flyr rundt alene resten av kvelden. På vei hjem til luksus villaen (bilen) oppdager jeg at parkeringshuset er stengt for natten. Detter passer meg veldig dårlig for da har jeg ikke noe sted og bo. Jeg stikker til hostellet til de andre for og prøve og snike meg inn der. Og i det jeg kommer ditt dukker de andre opp i en taxi og jeg låner legget til Jørgen for og komme meg inn. Neste morgen er det tid for sigthsing bus:) Alle koser seg kanskje ikke like mye som meg, men får en fin tur. Utenfor opraen lager vi en feilfri Australia forkortelse AUS som på bilde. Vi lagde også en med AUT for vi ble litt usikre på hvordan de forkorter det.

På kvelden drar de andre ut mens jeg tar tidlig kvelden.
Turen går så videre til Nelson bay. Dette er et veldig fredelig og fint sted hvor vi er noen dager surfer, griller, osv. de andre drar også en tur for og stå på brett i noen sanddyner. Det var vist ikke det helt det store ettersom sanddynene ikke var bratte nokk.

Vi drar så igjen opp til Byron Bay for et par dager. Her er det det maks avslaping som gjelder, og selvsagt en tur ut.

Siste dagene i Australia tilbringer vi i Surfers Paradis. Vi legger inn på samme hostel som første gangen vi var her. Vi teste resten av de flott strenden som er her. Jørgen fikk beskjed av en fyr på gata i Byron Bay om at han kansje må amputere benet hvis han ikke blir kvitt infeksjonen han har i benet. Så noen dager etter det kommer han seg til legen og nå er det hans tur med 10 dager med antibiotika. Siste lørdagen drar vi på casino, vi må nemlig kjøre til flypassen på natt til Søndag og da er det greit og få slått hjel litt tid. Jørgen og Ulrik setter seg på pokerbord, mens vi andre bare surrer rundt. Kl 5 etter neon timer på øye kjører vi til flyplassen i Brisbane. Vi leverer tilbake bilen uten problem og ligger usedvanlig godt ann.

Når vi ikke finner Airasia skranken begynner vi og lure og forhøre oss litt rundt. Og selvsagt, er vi på feil flyplass. Der står vi 100 km fra den flyplassen vi egentlig skal cheke inn på og det er 40 min til inn chekingen stenger. Vi løper inn i den først og tydeligvis den dårligste taxien. Han sier at han skal kjøre fort osv, men når det meste han presser Hiacen opp i er 120 km/h tror vi det er kjørt. Jeg spør om jeg kan kjøre, men han er ikke dirkte positiv til det. Vi prøver heller og ringe og forsinke inn chekingen, men lykkes like dårlig med det. Når vi ankommer Colangata flypalass som er 20 km fra Surfers Paradise hvor vi startet turen tidligere på morgen løper vi inn. Det viser seg at flyet er forsinket og vi får cheket inn i siste liten.
Vi er også avhengig av at ikke flyet er for mye forsinket for vi har bare 1,5 time i Kuala Lumpur før vi drar videre til Hong Kong. På den tiden skal vi rekke på gjennom sikkerhetskontrolen, imigrasjon, tollen og så og cheke inn på flyet til Hong Kong, det er nemlig to forkjelige flygninger. Jeg finner meg som valig en treseter og vokner når middag blir server.

Australia Gold Coast

Fredagen er det igjen på tide og prøve et nytt kontinen. Vi sier farvell til Jostein på flyplassen som vender tilbake til Norge for og tjene konge og fedreland i luft forsvaret. I stemplingskøen på vei ut av Indonesia står jeg bak Ole i køen. Jeg ser at vakten lener seg frem og begynner og snakke litt lavere, det er aldri noe bra tegn. Vakten spør om han vil "gå ned" og gjøre det på den tungvinne måten eller betale han litt ekstra. (vi går ut fra at det var en kjeller der hvor man kunne fylle ut papirer). Ole var ikke veldig lysten på og "gå ned" og betaler det vakten ber om. På flyet går vi sist på for og se hvor det finnes ledige 3setere. Alle utenom Christian finner en ledig 3seter så de 6 neste timene går veldig fort.


På flyplassen i Australia (Brisbane) leier vi en 8 seters Toyota Tarago for de 15 dagene vi skal være her nede. Planen er og kjøre fra Brisbane ned til Sidney og opp igjen. Ole bringer oss probremfritt inn til Brisbane. Hvor vi handler litt og finner et sted og bo. Vi er her kun for en dag og må selvsagt teste hvordan de feirer St. Patricks day her i Australia. Stikker på en Irsk pub hvor det er masse fest og morro. På søndagen får vi først med oss en ruggby mach før vi kjører videre til Surfers Paradise. Gutta våre "the reds" vinner selvsikkert kampen 50-10. I Surfers Paradise bukker vi oss inn på en fin resort. I byen her bor det bare 18000 menesker, men det ser ut som en milion by på grunn av alle de store hotellene og ferie leilighetene. Tar en tur i boblebadet før vi går til sengs. Første dag brukte vi på og handle en liten hendig gassgrill og diverse nyttige ting og ha i bilen. Da er det selvsagt duket for grilling. Vi griller og pilser på balkongen før vi går ut på en bar/klub.

Neste dag starter vi på den lokale stranden før vi fyller opp bilen med to jenter fra norge, ei fra finland og en Italiener som vi har blitt kjent med. Vi begynner og kjøre men vet ikke helt hvor, det viser jeg at Italieneren har bodd her en liten stund så han viste hvor de bra strendene er. Vi kommer til Colangata og etter en havtime med vollyball kommer det vanlige ettermidagsregnet. Vi stopper også på noen steder på vei tilbake nå som været har blitt bedre. Vi inviterer de andre til grilling på balkongen, med den fine nye gassgrillen. Senere på kvelden blir det også tid for en runde med Ring off fire, hvor Italieneren får et inntrykk av skandinavisk drikke kultur. Jeg drar ut i singlett og slipperser, uten og tenke noe mer på det, men skjønner fort at jeg ikke kommer inn noe sted. Så jeg og Belinda bytter genser og prøver igjen fremdeles uten hell, Cristian har et bilde som forteller hvorfor. Da avslutter vi heller kvelden på en pub.

Morgenen etter må vi sjekke ut av rummet kl10, da slapper vi av i den nærmeste parken frem til vi er kjørbare. Turen går nå videre til Byron Bay som bare er 1,5 times kjøring. I Byon Bay fyrer vi igjen opp grillen før vi finner legger oss inn på the art fectory. Jeg og Christian kjører de andre ut på byen og hopper i køya. Dagen skal vi komme oss til sidney. Vi begynner og kjøre på litt utpådagen stoppper i ....... griller og spiller litt volybal stil solen går ned. Da er det nemlig duket for kveldskjøring til Sidney. Kjøringen går overaskende bra og vi ankommer Sidney kl 4 på natten. På denne tiden finnes det ingen steder og cheke inn så vi kjører til Manley for og sove i bilen. Er ikke så veldig nett og sove og folk er ikke dirkte opplagte når vi i 8 tiden beveger oss inn til Sidney centrum. Med tanke på at man kjører på feil side av veien og sitter på feil side og kjører går kjøringen i morgenrushet overskende greit. Med Christian som kartleser kjører vi rett til hostellet.

Bali road trip

Dag2 drar vi over fjellet og videre til Lovina. Turen over fjellet er veldig fin, her vinker og smiler samtlige av de lokale. Vi får kjøpt oss ponsho for og skåne oss mot det daglige ettermidagsregnet. Mens jeg kjører rundt i Lovina kommer det en fyr opp på siden min mens jeg kjører og prøver og selge meg hotell, han klarer faktisk det og vi følger etter han. Her er det ingen bølger og stranden er heller ikke noe og rope hura for så etter en runde sten, saks og papir endere det med at vi også tilbringer neste dag på veien. "Life on the road is hard" så vi tar tidlig kvelden for og være opplagte og fine.
Dag 3 skal vi bevege oss sørover. Vi tar en pitt stopp fra plask regnet med en stopp ved et flott fossefall. Videre fortsetter vi opp til en insjø oppe på fjellet. Nå begynner gutta og bli kalde, vi stopper på insjøen hvor alt er stengt så vi har ikke mulighet til og kjøpe mer klær. Vi finner en resturant kjøper en varm kakao og litt mat. Alle er kalde og ikke spesiaet entusiastiske alikevell bestemmer vi oss for og kjøre videre. Når vi kommer oss litt ned fra fjellet igjen stiger temperaturen og stemningen og vi nærmer oss Ubud. Kjører litt rundt før vi finner et bilig sted og bo.
Dag4 De ander stikker på rafting som tydeligvis var mer som en elve sightsing. Jeg fryktet at det skulle være slik og kjørte heller litt rundt i byen klippet håret og tok noen bilder. De andre mener jeg har blitt lurt av frysøren og at det ikke var verdt de 14kr det kostet, og når jeg sener så meg i speilet så kan jeg vell si meg enig. Da passet det dårlig at Ole mistet kapsen min kvelden før. Så er det igjen opp på scooterne og tilbake til Kuta beach og en øl i poolen. Tilbake i Kuta tar vi noen øl før de gamle (Ole og Anders) som vanlig hopper i køya før 24

Onsdag morgen stikker Jostein, Shawn og meg til Uliwatu for og surfe. Shawn er en fyr fra Canada som skal til en nabo øy for noen måneder bare for og sørfe. Før han finner ut hvordan han skal komme seg ut ditt henger han sammen med oss. Uliwatu ser helt rått ut for sørfing så lenge man står på land. Man finner snere ut at det bare er stener, grundt og veldig mye strøm. Dette finner vi ut the hard way. Jostein og meg hopper uti og begynner og padle utover. Jeg begynner med og ta noen bilder og ser ikke de andre. Etter en liten stund skjønner jeg at jeg er langt fra der jeg startet og det er ingen andre surfer i nærheten. Jeg prøver og padle oppover og mot strømmen, men har ingen mulighet til det. Jeg padler heller inn mot land og der inne ser jeg Jostein som tydeligvis har vært like lost som meg. Jeg padler inn og prater med Jostein, mens vi står og prater hører vi noen steiner som plomper i vannet. Vi kikker opp og der står det en fyr som prøver og få kontakt med oss. Han prøver og komme seg ned fra fjellet og lurer på om vi ser en mulighet for og komme seg ned. Han har nemlig også blitt tatt av strømmen, men havnet enda lenger ned en oss så han måtte fjellklatre for å komme seg tilbake. Vi tar imot brettet hans og forteller han hvor han kansje kan gå ned. Han har høydeskrekk og er ikke overbevist over ruten vi har funnet til han, så Jostein må krabbe opp og vise han at det er mulig og komme ned der. Han kommer seg trygt ned og vi alle vender tilbake der vi startet for nok et forsøy. Vi står og ser hvordan de andre gjør det. Denne ganen går det mye bedre vi kommer oss utsiden av bølgene og blir egentlig ligende der store deler av tiden. Det er nemlig veldig grunt og hvis man feilberegner bølgene og havner i "sentrefuga" så er ikke steinene på bunnen din lenger din venn.


Vi stikker etter hvert tilbake til Kuta, der sitter selvsagt de andre i sportsbaren. Senere tar vi en tur ut
. Tordagenen tilbringer vi på Kuta beach, sufer, leser og slapper av. På kvelden bestiller vi flybilett til Australia og fra Australia til Hong Kong. Vi konsentrerer oss veldig så vi slipper og gjøre samme feilen som Jostein og Ulrik. De hadde nemlig bestilt biletten fra Malaysia til London en 17 feb isteden for 17 mars. Er ikke mye man får gjordt med det når man finner det ut 11 mars.. Regel 7: Dobbelsjekk alltid datoene og destinasjon før du bestiller flybilett. Det er vår siste kveld i Kuta så vi stikker til Acon hvor det er norsk semester fest eller noe lignende. Her er det veldig god stemning. Den ene klassen mangler folk til en drikke lek, da er jeg ikke sen og be og later som jeg studerer exfli og exfak eller noe i den duren.Folk i klassen var ikke helt overbist over det:)

Gili islands

Vi ankomer Gili på morgenen og finner noen ok bongalower som viser seg og stort sett være uten strøm og vann. Jeg begynner med et besøk hoss legen for og fikse benet på best mulig måte. Han renser, klipper og ordner litt og setter meg på en antibiotika kur. Stikker en tur på stranda før det er rimelig tidlig kvelden for min del. Blir veket litt senere på kvelden av Jørgen som har med seg en gjeng folk på nachspill. De sitter ikke så lenge på varandaen før de stikker videre til et annet sted.
Neste dag er vell ganske lik som fåregående. Morgenen etter det stikker Jostein, Ole og Christian for og sørfe på de helt vanvitige (små) bølgene. Mens resten av gjengen tok en sykkeltur rundt øya. Vi tokk så en tur innom en resturant med pool bar og der ble gutta sittende resten av dagen til baren stenkte. På kvelden blir det en tur til Rodys bar. Neste morgen våkner de andre av at det var fult av vann på gulvet. Sluket var tett og vannlekasjen som har vært der i tre dager var var ikke noe mindre. Så guttene gikk til resepsjonen for og få fikset problemet. De dukket da opp med et 30 mm bor og borret et skrått hull rett gjennom veggen og gulvet slik at vannet renner ut. Her gjøres det på enklest mulig måte der og da.

Dagen ble tilbrakt på stranden før gutta igjen endte opp i pool baren. Vi planlegger at neste morgen stikker Jostien Ulrik, Christan og meg til Lombok for noen dager, mens de andre har lyst til og være på øya noen dager til. Planen går i vasken når vi ikke vokner før 9:30 en time etter at båten har gått. Der med blir planene forandrert til at alle drar til Bali igjen på Fredagen, for da og ta en road trip rundt på øya. Torsdagen leier vi kayakker og padler rundt nabo øya, eller det vill si det var to som snudde. Ikke for og nevne navn (ULRIK & OLE). Padleturen var flott og vi fikk også prøvd og surfe litt med kayakene. På kvelden tok vi det rolig, stakk ned på ute kinoen og så HangOver før vi stakk på internett cafe. Jostein lastet opp sine tre utrolige bilder fra turen, før vi kvelda.
Og morgenen etter kom vi oss på båten og på vei til Bali. Når vi igjen ankommer Kuta er alle ganske slitene, vi fyller ut visum søknaden før vi hopper i køya.


Dag 1 "road trip" Kl 9:00 Lørdag morgen er det duket for road trip. Vi leier 4 scootere og to surfe brett, hopper på scooteren og kjører nordover på øya. Vi har sett oss ut et sted hvor det skal være gode surfe muligheter og en fin strand. Etter mørket har senket seg og gutta har kjørt lengre en langt ankommer vi omsider, Pekutatan. Her treffer vi en fyr som skal selge oss rom. Vi sier at vi vill se litt mer av stedet før vi bestemmer oss for hvor vi skal bo, da hoppe han på scooteren sin og sier at vi skal henge oss på. Vi tar av fra veien kjører gjennom lokalbefolkningens hager, jeg blir ligende litt bak og føler meg litt teit for jeg er ikke sikker på om de har sett at det er en lokal helt som viser oss veien. Slik at de ikke tror vi er en gjeng frekke tureister som bare buser gjennom hagene deres. Videre kommer vi til en bekk og et lite skog området, her driver folk og vasker seg nakene i beken i mangel på dusj hjemme. Vi må omsider krysse bekken for og komme oss ned til stranden. Vi nøler litt før vi minner verandre på at det ikke er våre scootere og peiser på. Alle kommer seg helskinnet over og vi gasser på bortover stranden. Jeg kikker bort på Ulrik og ser at han storkoser seg der han kjører i vankanten så vannet spruter uten noe særlig bekymring om den kommende rustene scooteren. Vi kommer til elv nr 2, da sier vår lokale helt at den er for dyp til og krysse. Vi er ikke helt overbevist og går først en gang over, Jostein sier vi må passe oss litt for strømmen, men gir oss klarsignal til og krysse:) Vi krutter over, mens den lokale helten ikke utsetter sin scooter for denslags og vender tilbake. Litt lenger borte på stranden skimter vi noen spor som fører oss til bilvei igjen. Finner et fint greit hotell før vi crasher tidlig nok en kveld.

Bali

På flypassen dukker det opp uventede problemer, hun dama ved insjekkingen slår seg helt vrang og sier at vi må ha en bliett ut av Bali for og få sjekket inn. Jeg står og diskuterer og kjefter i over en halv time. Ført prøver jeg med og si at sist jeg var der var det ikke noe problem osv, når det ikke fungerte prøver jeg bløff nr to at vi skal ta bått videre til Malaysia og at vi ikke har båttbiletten her. Det funker heller ikke, hun sier at hvis vi alle har 500 USD i cash så trenger vi ikke retur bilett, vi har jo ikke det og er heller ikke lystene på og ta ut bare for at hun skal bli fornøyd. Vi samler sammen det vi har som er litt euro og dollar ca 3000kr. Prøver og vise de for så og sende de i smug til neste som også må vise at han har penger. Den taktikken fungerer ikke så bra. Hun skjønnner omsider at vi ikke kommer til og gi oss før vi har fått bilettene vi tar jo opp en av to insjekingskasser og flyet går snart så hun gir oss omsider bilettene etter mye om og men og dårlig stemning:) Neste gang blird det uten cowboy hatt og heller en bestfar skjorte. Ole har bukket flybiletter og har selvsagt tatt golden seats, så vi blir ropt opp som de eneste med golden seats og går først inn i flyet. Vi setter oss fornøyde på flyet og som ikke engang er halvfult så det blir fort og finne en ledig treseter og legge seg ned. På Bali går bostandaren betraktelig opp, legger inn på et flott hotell med baseng og div. for samme 70 kr som vi betalte i Singapore.

Dag 1 på Bali stikke alle ned på stranden. Jeg har en vond fot som jeg har hatt problemer med en stund nå som det tydeligvis har gått infeksjon i. Stikker på apoteket og kjøper antibiotika og div leier også en scooter for og begrense gåingen. Ole sitter på ned til stranden og vi skal egentlig møte de andre, men finner de ikke. Ole bestemmer seg for og fortsette og lete etter de, mens jeg bare slapper av. Ole går seg vill og dukker ikke opp før på hotellet senere på kvelden. Da møter vi også de andre. Vi slapper av litt i basenget før vi kjøper noen flasker vodkas og setter oss på balkongen til Josteine og Ulrik. Jeg kan ikke utale meg så mye mer om hva som skjedde den kvelden, hadde nemlig glemt at jeg hadde begynt på antibiotika og husker ikke så mye mer en vorspillet. Voknet neste dag, med en kjeve som jeg nesten ikke kan bevege, en skallet tann og uten hatten t-shorte kjedene osv og lurer på hva faen som har skjed. Det er i sånne tilfeller jeg gjør som alle andre her nede og skylder på at noen har puttet noe i drinken min..hehe. Jeg tror aldri jeg har vært så fraværende før som jeg var den kvelden. Så regel 5 er: For all del ikke glem at man går på antibiotika. Jeg tror de andre hadde en fin kveld i alle fall.

Dag 2 leier vi to scootere til for og utforske Uluwatu. Etter mye feilkjøringer, skinnenede sol, piskende regnvær og div andre hindringer ender vi endelig opp på Uluwatu som er et fantastisk fint sted og veldig bra for sørfing. Stedet har typisk Thailandask lock med fjeller som stiger rett opp av vannet. Jeg har ikke mulighet til og sørfe eller bade på grunn av den fanstastiske forten min så legger meg heller ned på stranden for en power napp. Plutselig vokner jeg av at jeg ligger i vannet. Det har kommet en uvanlig stor bølge og der ligger jeg i vannet med et vanntet kamera og en ikke fult så vantett mp3 spiller i lomma. Vi vender senere tilbake til Kota beach. Jeg går og legger meg, mens de andre stikker en tur ut.

Dag 3 blir også tilbrakt on the road. Denne gangen drar vi ikke så langt. Når vi ankommer stranden bestemmer vi oss for og kjøre litt lenger bort på stranden, da er det selvsagt Jørgen sin tur til og kjøre scooteren. Det ender selvsagt med en velt hvor Jørgen blir ligende under scooteren, mens Ole får nesten hoppet av i tide. De lokale strømmer til for og hjelpe gutta krutt. Det blir selvsagt en ny regel 6: Ikke sitt på med Jørgen på scooter under noen omstendigher.
Dag 4 skal vi komme oss til Gili islands. Vi har bestlt minibuss til havna for så og finne en båt der. Båturen tar 5 timer så vi må ta en natt på Lombok før vi drar videre til Gili. På båten tar vi oss godt til rette på soldekke med hengekøye, spilte kort osv.

KL og Singapore

I KL finner vi et hostell og slappe av på til de andre Jostein, Ole og Ulrik kommer og vekker oss i 9 tiden. Vi stikker så og spiser frokost. Vi sier at det er veldig uhøflig og ikke spise meed hendene slik som de lokale gjør. Vi bestiller ris og noe kyling greier. Josten begynner og spise med hendene, mens de andre er veldig skeptiske og bruker litt gaffel. Vi går ett en stud over til og bruke gaffel, dette ser de andre og skjønner etter vært at det bare var en spøk.Etter mat hiver vi oss på sky trane til et kjøpesenter i sentrum og the twin towers. Det viser seg at det er feiring av det Kinesiske nyåret i dag også, vi må jo også få med oss nattlivet mens vi er her. Vi blir først tipset om en bar gate med masse klubber. Det viser seg at dette er en mer en gate for gamle manfolk og Malaysiske working girls, så vi hopper igjen i en taxi til et annet området av byen. Her er det barer og bedre stemning. Vi får alle et sjokk når den fine dama med de lure blikkene som satt i baren kommer bort og det viser seg og være en Lady boy. Synd at Jørgen mistet kamera den kvelden for der tror jeg vi fikk noen fine bilder.

Søndagen går med til og komme seg til Singapore. Vi tar førs sky trayn til det vi tror er busstasjonen. Det viser seg og være feil og vi får vite at vi kan ta buss til busstasjonen. Vi kjører forbi hotellet vi bodde på og busssjoføren forteller at vi kan hoppe av her og gå til bussstasjoen. Så der står vi på samme sted som vi startet på morgenen og føler oss veldig lure. Vi går til Busstasjoen som er fem minutter gange fra der vi bodde. Mens vi venter på bussen legger jeg hatten min foran meg som en tigger, det eneste jeg får av er myntene gutta gir meg, men blikk får jeg en hel masse av. Folk går forbi kikker på meg så på hatten så tar det litt tid før de får sortert tankene før de får lange øyer og et rart ansiktsutrykk og lange øyer. Alle i nærheten synes det er morsomt og det blir god stemning.

Etter noen buss turer og stempling av pass er vi endelig i Singapore. Vi tar inn på det biligste og mest slitene hostellet i byen. Singaporer er et land/by i ekstremt vekst og prisnivået er nesten som hjemme på en del ting. Vi tror det er en stor fordel og ha med Ulrik siden han har jobbet her ca 1 havt år og bod på de fleste fine hotellene i byen, men det viser seg at han ikke har gjordt så mye annet en og jobbe eller dra ut. Og de gangene han har vært utee husker han ikke så mye fra. På morgenen rusler vi rundt i byen. Tar en sightsing tur med kanalbåten før vi vender tilbake til hostelet. Ole, Jørgen og Ulrik stikker på Casino, mens vi andre sitter igjen på hostellet og snakker med noen gamle lokale helter. Vi drar ut og møter de andre på byen. De har oversakende nokk ikke blitt noe rikere. Når vi satt på en bare i byen finner Jostein ut at han skal lure meg til og spille et klosse spillet hvor man tar en kloss bunnen av tårenet for så og legge det på toppen. Det er nemlig en som har et sånt stående på bordet sitt og jostein forteller meg at han prøver og utfordre folk til og spille om 200kr. Jeg synes det høres morsomt, men litt dyrt ut så jeg får alle til og legge inn litt hver og at jeg kan doble pengene deres. Folk har faktisk troen på Anders i godt driv i de sene nattetimer på en pub.. Jeg går bort til han fyren, slenger litt 250 kr på bordet og spør om han er med. Han nøler ikke et senkund og vi setter i gang. Vi begynner og prate samtidig som det værvepirende spillet går sin gang. Det viser seg at han aldri har prøvd og pille med noen om penger, men bare har stjålet spillet fra den Irske puben litt lenger ned i gaten. Jeg skjønner da at de andre bare har funnet på alt sammen, men det spiller jo ingen rolle nå når leken er i gang. Etter noen runder raser den noe fulle Amerikaneren tårnet og pengene er i trygge norske hender. Jeg får jo ikke så mye selv for mesteparten av pengene var folk som hadde spilt på meg, men det var veldig morro.

Neste morgen skal vi vidre til Bali, men først stikker vi en tur på Casino for og bruke opp de Singaporske dolarne vi har igjen. Det går ikke så veldig bra, Ole og Jørgen vender tilbake med 700dolar mer en de hadde. Det som er sykt at de begge vant på samme runde på ruletten med to forskjelig nummer. Casinoet var helt nytt og ingen hadde peiling på noe som helst. Jørgen hadde satt 5 Dolar på 26 og vant på den måten 150dolars. Dataen fortalte at svart 26 var det riktige nummeret, mens hvis man så hvordan det egentlig var live så lå ballen egentlig på rød 36. Vi så dette og fikk Jørgen til og ta ut før de finner ut av det. Når Jørgen har cashet ut klager Ole på feilen som har skjed for han har nemlig bettet på rød farge. En av dealerene kikker på videoen av det som har skjed før han kommer tilbake og sier at Ole har rett og betaler pengene tilbake, men nevner det ikke for noen av de andre spillerene.. Det var de siste pengene Ole hadde igjen, men da snudde flaksen og etter og ha truffet med 20 dollar på gønn, tenker han at det er greit og ta ut slik at vi rekker flyet til Bali.