Endelig meg og Black Angel igjen..

Fredag morgen er det opp kl 5:40. Munkene i byen her går nemlig rundt hver dag ved sol oppgang og motar gaver fra befolkningen. Jeg kom litt sent men fikk med meg litt av det. Tar så bussen til Vang Vieng igjen for og klatre og hente sykkelen min. Jeg bukker inn på samme hostellet og går for og spise på den samme resturanten som jeg pleier. Jeg prøver og vekke hun som jobber i resturanten med og snakke til henne og riste litt i henne, men hun sover så godt at jeg har ikke samvitighet til og vekke henne. Velger heller en annen resturant. Er ikke skjelden at man må vekke betjeningen i resturanter eller butikker her i Laos, de rettogslett digger og sove. Jeg vet at de engelske gutta jeg var sammen med sist fremdeles er her, men velger og ikke ta kontakt med fare for at jeg kan ende opp med mere tubing. Går istede tidlig til sengs.

Jeg spiser frokost før jeg går til turselskapet hvor jeg blir plukket opp av klatre instruktøren. Det er bare oss to, noe som gjør at det blir mye klatring på meg. Jeg har aldri klatret før så vi begynner enkelt med en kl 5 som går greit. De forskjelig løypene er tydelig vis gradert etter en klatre standard. Neste jeg prøver er en kl6A, ikke bare er den vanskeligere, men også mye høyere. Det blir ikke bare tyngre og klatre opp, men også mye mer skumelt. Denne veggen går også greit og på toppen får jeg en herlig og tilfredstilende følelse mens jeg nyte den utrolige uysikten. Klare også en kl6A+ vegg. Hopper da rett på Kl6B+, jeg kommer meg nesten opp til toppen, men på det siste overhenget har jeg rett og slett ikke mer krefter igjen og glipper taket. Jeg roper slik at instruktøren holder linene, men tauet vi bruker på denne ruten er et 40m langt tau, tydeligvis med god strikk effetkt som jeg ikke viste om. Situasjonen var aldri farlig, men for meg var det ikke den beste følelse og fortsette og falle , når jeg trodde jeg bare skulle bli hengende der. Vi tar en pause og lunsjer litt før jeg prøver meg noen ganger på en 6B vegg uten og lykkes. Til slutt er jeg bare så sliten at jeg foreslår at vi drar hjem. Klatringen var utriolig morsom og definitivt noe jeg har lyst til og gjøre igjen.

Jeg tar en kjapp dusj før jeg sykler til busstasjonen. Hopper inn i en pickup som er klar til og dra til Vientien. De 2,5 første timene er det bare meg som sitter på så jeg henger opp hengekøya mi og storkoser meg, er bare et lite minus. Den utrolige sure eksosen i oppoverbakene. Når jeg ankommer rommet på hostelet i Vientien møter på ei fra Canada som jeg også traff i Vang Vieng. Vi går ut og spiser, før vi tar noen øl på en pub som minner om Puket. Her er det base gamle vestlig gubber, små halv søte Laos jenter og tidenes verste lady boys. På vei hjem stikker vi også hodet innom et lokalt arangement med live musik og egentlig ganske god stemning. Vi finner faktisk stedet for dyrt for oss og hun skal også tidlig opp for og rekke en buss neste morgen så vi vender tilbake.

Søndag morgen sykler jeg til busstasjoen for og komme meg til Paksan. På vei til busstasjonen paserer Black Angel og meg en gull dings som vi føler er verdt et bilde. Jeg finner en lokalbuss, som fyller seg opp mer og mer. Og når bussen er helt full og vi er på godt drive Østover smeller det plutselig og det begynner og banke og hamre under setet mitt. Alle skveter inklusiv meg som kaster meg over den lille gutten vedsiden av meg når jeg kjenner at det begynner og hamre under setet mitt. Vi har selvsagt punkter, og jeg sitter rett over hjulet. Vi venter litt før vi blir plukket opp av en pickup som vi trøkker oss inn i. I Paksan er det stortset ingen ting og gjøre, så jeg spiser, surfer litt på internet før jeg tar kvelden. Grunnen til at jeg er her nå er at planen var og sykle over fjellet og ned til denne byen for så og følge elven nedover herfra. Jeg føler meg ikke helt sikker på kneet, men tenker og begynne og sykle igjen i morgen så får vi se hvordan det går.

Da var vi tilbake på sykelen. I dag har jeg ingen plan på hvor eller hvor langt jeg skal syle må nesten ta det litt som det kommer. Etter 40km var det på tide med en lunsj og en overholding av sykkelen. Etter syklingen hvor jeg bare brukte venstre benet har venstre pedal og akselen blitt slingrette og rare så jeg stopper på et verksted langs veien. Når vi åpner opp mellom pedalene kommer kulene fra kule lageret rulende ut. Aldri et bra teng, spesielt ikke når en av kulene ruller gjennom sprekkene på verandaen. Vi finner kulen guffer det hele inn med masse fett og setter kulene der de skal være igjen. Kulelagert i pedalen er også et kaos så jeg kjøper også ny pedal. Når jeg har fått mat og Black angel har fått pleie suser vi knirkefritt avgårde. "Storskiva" altså 3 giret har også begynt og virke, og det har aldri fungert før. Det er bedre og sykle her for det er nesten flatt og bra veier, men det er sykt varmt. Når jeg sykklet tidligere i dag laget sykkelen merker i den varme smeltede asfalten. Jeg synes det var en god ide og stoppe for og ta et bilde av dette. Bilde ble bra, men følte meg ikke så veldig lur når jeg skulle bevege meg igjen, da hadde nemlig kipperne smeltet seg fast i asfalten. Får løs kipperne, sykler litt før jeg får en annen god ide. Stopper igjen, nå for og få kjære under kipperne for at de skal klistrer seg fint fast i pedalen og blir sitende fast. Når jeg begynner og sykle skjønner jeg at jeg har begått den samme feilen igjen, dekkene er nå nemlig fylt med kjære og klistrer seg til alt av småsten osv.. Jeg får skylde på varmen for igjen når jeg skal stoppe for og kjøpe vann har jeg heller ikke hjernen med meg. Jeg stopper og finner ut når sykkelen begynner og velte til den ene siden at kipperne sitter fast. Jeg klarer akurat og rive den ene løs og ungår tidenes mest klønete velt. Er faktisk bare takket være en dårlig kipper for det var ikke kæra som ga etter, en stor del av kipperen ble nemlig sittende fast på pedalen. Omsider kommer jeg til en liten by som jeg ikke er helt sikker hva heter eller hvor jeg er, men et ok sted og sove. Er uansett fornøyd med at kneet har taklet dagens 100km ganske bra.

Ukes ferie fra syklingen:)

På morgene er det ingen grunn til og ligge og fryse så jeg fortsetter gåturen så fort solen står opp. Benet er nemlig ikke noe bedre. Etter noen timer kommer jeg omsider til Nam Neon her skal det gå buss til Phonsavan kl11. Mens jeg sitter og venter på den forsinkede bussen blir jeg sittende og snakke litt med en Munk. Han ender opp med og prøve sykelen min en runde. Han er litt ustø, men klarer seg bra. I det minste et morsomt syn. Bussen kommer omsider, vi slenger sykelen på taket og hopper inn. Planen nå er og ta noen dager fri fra syklingen for og se om kneet blir noe bedre. Jeg kommer også da til og starte nede ved elven hvor det er mere flatt, for tror de oppoverbakene kan sette ut et friskt kne også. I området rundt Phonsavan er det masse stor stener som er formet som krukker. Ingen vet når eller hvordan dette fenomenet har fårekommet. Jeg får med meg en flott solnedgan fra en av disse stedene før jeg vender tilbake til hotelet.

Neste morgen går turen videre til Vang Vieng. I Vang Vieng blir meg med Joe fra England og noen venner av han på tubing. Tubing har blitt hoved atraksjonen her i Vang Vieng. Det er i hovedsak en gjeng fulle ungdommer som tar forskjelige tiper husker og tau baner ut i vannet og flyter fra bar til bar. Dette er veldig morro når man er full, men kanskje en av de værste stedene og være edru. Så jeg vagte det første alternativet. Når folk er ferdig i elven er det tilbake til byen hvor festen forsetter til de sene nattetimer. Når man våkner er det og komme seg til en av resturantene for og spise frokost og slappe av noen timer med Friends eller Family guy. Dette stedet er nemlig nesten bare turister så mange av resturangene sender kontinuelig Friends FGuy eller Simphsons. I 2 tretiden er det igjen klart for tubing. Slik går`nå dagan. I alle fall tre av mine dager da orket jeg ikke mer. Hadde også en veldig morsom bursdag, jeg traff ei som hadde bursdag på samme dag så vi danset oss inn i 12 juni på et dansegulv mens det regnet høljet ned. Slappet av en dag før jeg tar bussen opp til Luang Prabang.

I Luang Prabang deler jeg rom med Nick en Amrikaner jeg traff på bussen. Vi spiser litt før vi tar en tur på .... hvor vi tar noen øl sammen med noe Israelere han har møtt før. Det er et fint fossefall som vi drar for og besøke neste dag. Nick har vært her før og viser oss et flott sted hvor det er ingen andre. Etter omlag en time her tar jeg og ei fra Hong Kong og ei fra Nedrland turen videre oppover i fossen til en annen flott perle, som også skal være litt hemelig, vi kommer ditt og ser at den er ikke så hemelig, men veldig flott. I tuktuken tilbake fra fossen sitter alle bare og nyter intrykene fra fossen.

Tilbake i byen tar vi turen opp til pussi hill, hvor det er et tempel på toppen. Vi får med oss utsikten, solnedgangen og 100ørten myggestikk. Spiser på det nydelige mat markedet her før vi alle tar kvelden. Jentene tipser meg om en flott elefant tur som jeg bukker for neste morgene. Da er det på med alarmen og litt tidlig opp. Vi sitter først på med elefanten en runde i disse stolene. Vi får også sitte på nakken til elefanten. Senere er det foring av elefantene, jeg synes det er morsomt og bare følge med få hvordan elefantene oppfører seg, de er jo så sykt stor. Vi avslutter med bading av elefantene, som definitivft er det morsomste. Elefant turen var veldig morsomt, men er ikke sikker på om elefanten hadde det samme ynntrykket. De er nemlig ganske harde mot elefantene og det er veldig synd. De jentene sa dette var veldig dyrevenlig og derfor valgte jeg dette stedet, men tror siden jeg bukket fra et annet selskap at det var et annet sted. Selskapet de hadde bukket gjennom var nemlig stengt når jeg var innom.

Fra Vietnam til Laos:)

Neste morgen er det tidlig opp for da er det nemlig en lang etape og krysing av grensen til Laos som står for tur. Etter en halvtime på sykelen ser jeg et skilt til Quan Son. Jeg trodde jeg hadde overnatet i Quan Son, men da var vel det et annet sted. Er det så nøye jeg sov i alle fall godt. Etter 70 km kommer jeg omsider til grensen. Her får jeg beskjed om og vente til kl 2 med og få stemper. Jeg har blitt advart av andre om at dette kan være en veldig vanskelig grense og krysse. Det vil si at de kan stoppe deg uten grunn eller kreve ekstra penger osv, så jeg sier høflig ja til og vente 1,5 time. Jeg går for og ta en matbit. Og på den samme "resturanten" sitter grensevaktene med sine fine uniformer og pilser. Han ene snakker litt engelsk og hjelper meg med og bestille det jeg vil ha. Jeg får en god tone med gutta, de tilbyr meg øl som jeg høflig sier nei til ettersom jeg har 60 km og sykle før kvelden er omme. De har bare sittet her i litt over en time men har alerede druket sykt mange øl, både over og under bordet er det stappet fult med tomme ølbokser. Kanskje ikke så rart at stemplingen kan være litt vanskelig. De fortsetter og spøre om jeg vil ha øl. Jeg vil ikke sitte der og være uhøfelig så jeg bår heller ut i skyggen og slapper av. Plutserlig blir jeg vekket av en av vaktene som forteller at jeg nå kan stemple inn til Laos. Jeg har da ventet siden tolv og det har bare fylt seg opp med 5 andre menesker, så det er ikke den travleste grenseovergangen. Jeg møter en fyr fra Argentina som prøver og få med seg scooten inn i Vietnam. Jeg prøver og gjelpe han siden jeg kjenner gutta , men det hjelper lite og det ender med at han snur og kjører tilbake. Dette er også hovedgrunnen til at jeg ikke kjøpte scooter i Vitnem for og kjøre gjennom sørøst asia. Jeg har hørt om folk som har blitt stoppet med tråsykkel også, men gutta var like hyggelig som i resturanten. Så da sykler jeg blid og fornøyd inn i Laos.

Jeg inser at dagens etappe var i lengste laget for både Black Angel og meg. Hun lager stadig nye lyder mens jeg kjenner det mer og meg i kneet. Etter en masse oppover og litt regn ender jeg i Veng Xai litt før solen går ned. Jeg er sykt sulten og utslitt, men har nesten ikke penger til mat eller bo, for det er ikke minibank i denne byen med 30000 innbygere. Jeg får lov og bruke det jeg har av USD så jeg får mat og overnatting. Neste morgen tenker jeg og besøke noen huler i fjellet for folk oppholdt jeg under krigen. Det viser seg at jeg ikke har penger så sykler istedet til Sam Neua. Her er det ikke strøm så må vente med og få ut penger til kl:18 med og få ut penger. Jeg får ut penger og går til nærmeste resturant. Her blir jeg sittende og snakke med en hyggelig Amrikansk jente som hiker gjennom Asia. Vi spiser maten vi har bestilt og blir sittende og snakke i noen timer. Når familien som driver resturanten skal spise tilbyr de oss mat også. Vi setter oss samen med de og nyter måltid nr. 2. Jeg går til sengs kl 22 som er det seneste på mange dager. Neste morgen er det opp kl 6, drar igjen til Vang Xin for og besøke disse hulene og hente guidboken som jeg har glemt igjen. Denne gangen går turen med buss. Jeg sykler først litt rundt for og finne busstasjonen. Finner den litt før 8 og er glad bussen er en time forsinket, for den skulle egentlig dratt 7. Dette er huler som lokalbefolkningen brukte til og gjømme seg for den Amrikanske bumbingen under "Vietnamkrigen". Vi går fra hule til hule, hulene i seg selv er ikke så imponerende, men vi har lydbok på ørene med en interesang historie. Laos er det landet som har blitt utsatt for mest bumbing i forhold til befolkning. Og fremdeles dør ca en persjon om dagen av udetonerte bumber. Bilde viser ganger som er gravd ut mellom hulene.

Jeg henter guid boken og tenker og ta 12 bussen tilbake slik at jeg får syklet litt i dag også. Tolv bussen kommer ikke før 3 så da blir det ikke noe sykling i dag. Jeg tar heller en tur på markedet sammen med hun Amrikanske og ei fra Sveits. Vi skal bare kjøpe litt frukt, men kan ikke unngå og ta en tur innom kjøttmarkedet. Her har de alle typer kjøtt inkludert hund osv. De stiller også opp hodet til dyret så du er sikker på hva du kjøper. Vi godter oss i frukt før vi går ut og spiser midag sammen med noen andre fra gjestehuset. På morgenen tar jeg det helt med ro for jeg tror jeg skal bare sykle 70km. Etter noen timer sykling har jeg så vondt i benet at jeg bare kan trille sykkelen, eller bare bruke venstre benet eller trille nedover. Jeg finner også ut at det er 100km til Nam Neon.

Jeg skjønner at jeg ikke kommer meg ditt så får kjøpt meg noen kjeks før begynner og holde utkikk etter et fint sted og campe. Solen går ned litt fortere en jeg hadde trod, så finner meg et ok sted og campe før solen går ned. Jeg tør ikke gå for langt inn i busjen for og finne et sted til hengekøya. Jeg vet ikke helt hva seg frykter, men er vell mest slanger og div som man ikke ser i skumringen. Jeg dekker meg til med silkeposen min for og holde myggen unna og krysser fingrene for at det ikke skal begynne og regne. Har nemlig ingen ting til og beskytte meg eller sekken mot regn. Jeg ligger ganske komfortabelt, men utover kvelden blir det ganske kaldt, jeg tar på meg det jeg klarer og finne av klær i mørket og sover helt ok resten av natten.
alt=""id="BLOGGER_PHOTO_ID_5484790016431273362" />

Scooter tur til Nihn Bihn

Etter Halong bay tar vi tidlig kvelden for i morgen er det duket for scooter tur. Nick og meg leier en scooter kjoper et kart og drar fra hostellet i 10 tiden. Vi folger hovedveien nedover. Den er veldig travel og stovete. Vi tar noen pauser under veis og ser at vi blir mer og mer mokete. Nar vi omsider ankommer Nihn Bihn ser vi ikke ut og Nick har fatt mono oyenbryn. Vi vasker oss for vi drar pa leiting etter noe tempel greier. Det viser jeg og vare en skuffelse. Vi kjorer heller litt rundt i det flotte lanskapet. Vi finner et lite fjell som jeg synes er en god ide og klatre opp pa, Nick er delvis enig sa vi klatrer havveis.


Neste morgen drar vi pa battur pa en elv som er omringet av risakere. Det er en flott tur gjennom huler, hoyer fjell og ris. Nar dette er gjordt vender vi tilbake. Vi orker ikke og gjore den asmme veien tilbake, sa velger en litt mer landlig vei, som ogsa blir mye lenger etter som vi kjorer oss bort. Vi ender opp langt ute i en risaker, vi spor etter veien til Hanoi og det blir selvsagt god stemning.
Nar vi omsider kommer til Hanoi kommer vi midt i rushen. Jeg far ansvaret for okjoringen og stor trives med det. Jeg synes faktisk det er goy og kjore med masse trafikk og kaos. Vi kommer oss selvsagt trygt tilbake til hostelet

Sykkeltur til Laos

Etter noen flotte uker med festing, strender og latskap er det igjen pa tide og fa litt kulturelle inbliklk og svette litt. Jeg har derfor bestemt meg for og sykle til Laos og kanskje ned til Cambodia. Jeg star opp tidlig og tar forvell med Nick som drar til Thailand. Jeg tenker og syle for det blir morkt, men forst ma jeg kjope en sykkel og finne ut hvor jeg skal sykle. Jeg finner en grei brukt sykel med 3 gir i navet og selvsagt kurv. Kjoper ogsa las, extra dekk, lys med dynamo, exra reflekser, pumpe osv. Og mamma selvsagt hjelm. Kl 14 er det duket for avreise. Sykelen er god og kjore, men usansynlig ustasbil med meg og ryggsekken pa. Planen var og komme meg gjennom Laos og til Cambodia, men er ikke sikker pa om black angel er enig i det. Jeg bruker ca 1 time pa og komme meg ut av byen og i riktig retning. I starten er det mye stoy, trange gater, tuting osv. men etter noen timer blir alt mere landlig. Jeg har ingen anelse pa hvor langt jeg kan sykle om dagen, men begynner og folge skilt til Hoa Bihn. Og i det jeg ankommer Hoa Bihn begynner morket og legge seg.


Veiene hitil har vart bra og ikke sa veldig travle. Nesten hele veien har jeg ogsa sma barn som heia gjeng som roper og vinkerhver gang jeg kommer til en ny landsby. Jeg tar en titt pa kartet for jeg legger meg og er ganske tilfreds med og ha syklet nesten 80km. Neste morgen er jeg ikke spesielt stol, mken jeg kjenner det litt i kneet. Jeg bestemmer meg for og ta en litt rolig dag og sykler mot Mou Chau. Pa kartet mitt som ikke forteller noe om hvordan terenget ser ut virket det som en lett etappe, men etter 15 km med mellom 6 og 12 prosent stigning har jeg fott et annet syn pa det. Pa vei oppover stopper jeg pa en drive inn mais.


Etter langt og lengre en langt ankommer jeg omsider toppen. Herfra er det bare nedover til Mau Chau. Nar jeg kommer til bunnen henger den ene skoen og subber og jeg oppdager at jeg har mistet reserve dekket. Det er rimelig uaktuelt og begynne oppover igjen sa jeg far heller finne et nytt. Mau Chau er en liten landby omringet av flotte fjell og risakere. Jeg rusler ned til en av ris akerene, setter meg ned og leser til solen gar ned.Jeg far ogsa skaffet nytt reserve hjul for kvelden er over.

Neste morgen er det bare og komme seg pa sykelen for i dag har jeg en lang etappe forran meg. Jeg moter en annen turist for forste gang pa noen dager. Han er ogsa sykelis, han gir sykkelen min et rart blik for han gir meg noen gode rad. Landskapet her er utrolig flott, med risakere, fjell og korselige landsber. Det er ogsa veldig fredfult her, min sorste veihindring er som regel kuer, gjeiter eller griser som krysser eller sover i veien. Dette kan faktisk fore til stor problemer nar jeg kommer i stor fart nedover en grusvei. Jeg ble skremt tidligere i dag, jeg kommer i god fart nedover en bakke da jeg ser en stor okse med masive horn komme lopende i mot meg midt i veien. Jeg klarer og unga oksen, og da ser jeg hva som skremer oksen. Det kommer nemlig to karer pa scooter og lopende en kar med rifle som prover og skyte oksen. Jeg stopper av nykerighet og ser pa, men folger ikke etter, man vet jo aldri hva en gal okse og en gal fyr med rifle kan finne pa.


Utover dagen skjonner jeg at jeg har feiberegnet avstanden pa kartet. Jeg skulle hya pause havveis etter 50km, men nar jeg kommer til raste stedet har jeg alerede sylet 80km. Jeg lurer pa om jeg blir nodt til og sykle litt i morket eller og sove pa veien i hengekoyen. Mens jeg sitter og spiser lonsj folger jeg med pa karene ved siden av meg. De gjor som alle andre karer her, jobber som sjoforer eller gjor ingen ting. Det viser seg at den ene lastebilen skal til samme sted som jeg har tenkt meg. De tilbyr meg og sitte pa, jeg smiler og prover og avvente situasjonen for og prove og finne ut hvem som er sjofor og at han ikke drikker eller royker marhuana som de andre gutta. Han gjor til min store lykke ikke det og vi hiver sykkelen baki. Gutta sier at jeg jeg skal sette meg inn forann, men der star det ei kaklete, grinete kjering. Jeg skjonner ikke hva hun babler om, men hun virker ikke sa fornoyd. Hun flytter seg omsider og jeg hopper inn. Det er ikke feil og sitte der og se bakke etter bakke bestiges. 60km senere ankommer vi Quan San. Jeg hopper ut prover og legge igjen litt penger i bilen som takk for kjore, men har klar beskjed om at de ikke vil ha penger. Etter og ha hoppet ut av lastebilen skjonner jeg hva den dama var grinete for, hun kommer nemlig kjorende som pasasjer pa en scooter. De gutta hadde gitt plassen hennes til meg. Jeg klarer faktisk ikke helt og synes synd pa hene for her nede er det sa mange grinete/kjeftete damer at hun faller bare inn i rekken. Det er rart for alle jenter under 40 er veldig hyggelige og fornoyde, mens de over 40 er veldig ofte ute etter og lure deg for penger, eller bare vare grinete og kjeftete. Etter en god del leting finner jeg det eneste hotelet i byen. Jeg gar ut og spiser mitt sikkert Pho maltid nr 100. Pho er nudler og kjot som er nesten det eneste de spiser her. I byene er det ikke noe problem og finne annen mat, men her ute blir det 4 posjoner Pho om dagen. Det skal bli deilig og komme seg til Laos for jeg begynner og bli dritt lei. Bloggen blir nok litt amputert utover ettersom jeg har fatt virus pa data maskininen, halvparten av bokstavene har blitt til tegn og tall, sa ma bruke nettcafeer. Tror faktisk jegh begynner og lengte litt hjem for jeg tenker en del pa dere der hjemme for tiden. Bildet viser hva jeg har sytklet, sa med andre ord det er litt igjen..