Tilbake i Fokuaka møter treffer jeg en fyr, vi begge vet at vi har møtt hverandre før. Etter litt grubling finner vi ut at jeg lånte vekkeklokka hans i Shanghai. Vi kom godt overens da og gjør også det nå. Først stikker på på en bar med noen lokale fra hostellet. Vi bestemmer oss så for og stikke til en natt klubb, klubbene er et godt stykke herfra. Det viser seg og ikke være noe problem, kameraten har nemlig syklet fra England og hitt. Jeg hopper på baggan og vi kruser avgårde. Vi finner et bra sted hvor vi blir værende x antall timer. Jeg begynner etter hvert og bli trøtt og sugen på og stikke hjemmover. Kameraten har lyst til og være der noen timer til. Jeg bestemmer meg derfor for og gå. Det viser seg og være mye lenger en det jeg trodde og etter langt og lengre en langt kommer jeg endelig til hostelet. Da er klokken, 07:30, faktisk den tiden jeg hadde planlagt og stå opp, så da er det på med rygseken og ut og gå igjen. Jeg går på ferga til Korea kl 12, og helidigvis har jeg fått en egen madrass hvor jeg får noen timer på øyet. I Busan er det duket for mere gåing. Får høre av noen jenter på kaya at de har 24 timers spa her også. Det er akurat det jeg trenger. Det første stedet jeg prøver er stengt, men finner omsider et nede ved stranden, som er bilig og ganske bra. På dette spaet er avdelingen uten vann faktisk bedre en den med. Her har de rom i alle farger, fasonger og tempraturer. Jeg ender opp i et baseng med masse små varme kuler, veldig behagelg og rart og ligge i. Jeg sover litt, men hver gang noen beveger seg bråker det veldig og jeg våkner så går heller og legger meg i sove hallen.

Kommer meg ikke av gårde fra spaet før litt utpå dagen, finner et hostel og slapper av resten av dagen. På kvelden blir det en liten tur ut med noen lærere fra statene. Nesten samtlige av utlendingene som er her kommer fra USA, England eller Australia og lære bort englandsk her nede. De har fine dager her nede og tjener gode penger. Vi finner et sted med 5kr shoten, som også setter standaren for resten av kvelden. fredagen går turen opp til hovedstaden, Seoul.

Jeg blir overasket over størelsen og hvor smart Seoul er. Det bor i dag 12mil folk her. Dette er ikke bare en vestlig by, men mye av infrastrukturen osv. har faktisk pasert vår vestlige standard. F.eks. T-bane kortene de har her kan brukes til alt av transport, men kan også hanlde mat i butiker osv. De har også rimlig frekke skjermer her og der med google eart kart med touch skjerm litt som i CSI. Prisene her i Korea er også mye snillere en i Japan. Jeg har blitt anbefalt Bebop hostel. Når jeg har sjekket inn får jeg spørsmål om jeg kan sjekke inn en gang til, denne gangen hvor jeg blir filmet av Koreansk TV. Dette setter også standaren for resten av helgen. Når kvelden kommer inviterer nemlig TV folkene til BBQ. De lager en dokumentar om hostel tilværelse eller noe sånt. Vi spiser, drikker og koser oss, mens kamera folkene fly rundt filmer stiller noen spørsmål osv. En fyr fra US, New Zealand og meg stikker ut på en bar. Fyren fra statene vender tilbake for og ta kvelden, mens New Zealand (John) blir for full og bare borte. Jeg stikker på en anerkjent club cocon sammen med to andre fra US. Her er det sykt trykk og en fordel or holde over drinken for og ungå de verste svette dråpene fra taket. Det går faktisk greit og finne veien hjem for da har dagslyset kommet på igjen.

Fire timer etter jeg hoppet i køya er det opp igjen og i dag er det duket for fjelklatring. Jeg og en Tysker setter kursen mot Bukhansan nasjonal park. Dette fjellet bye på overaskende mye gåing, men en utrolig utsikt når vi omsider kommer til toppen. Her får man et bedre bilde av hvor stor byene egntlig er. Tilbake på hostelt rekker jeg en power napp før jeg blir tilbudt gratisbilett til World DJ festival av TV kanalen. Takker selvsagt ja, veldig sugen på og dra på denne festivalen, men synes 400kr var litt i overkant. Så dette passet perfekt. På vei til festtivalen paserer vi alt av kø og kjører heller inn på gangstien grunnet presse pass. Vi gjennomfører ført noen intervuer før vi John og meg er på egenhond:) Det er overaskende god festival stemning her. Vi begynner med noe øl før John får lurt til seg en flaske Jegermaister. Når solen har stått opp og den siste DJ`n sier at nå er kvelden slutt tar vi T-banen tilbake.

Søndagen bruker jeg mye av dagen til og prøve og betale for visumet mitt til Vietnam. Tenker også og kjøpe nytt kamera her, men finner ut at det faktisk er biligere hjemme, så da blir det ikke noe av. Tar t-banen ned til byen og til et utkikstår over byen. Det er morsomt og følge med på damene i femti årene her, de er overalt, speielt på t-banen. De går rundt med sol bremmer og har tidenes mest arogante/ sjefete holdning, og det er disse damene som "styrer landet". Her er det nemlig damene som styr økonomien i familien, men det er ikke vanskelig og se at disse damene styrer mye mer en økonomien. I Kina er det mange steder også damene i femti årene som styrer økonomien. Når en man gifter seg tar nemlig svigemødrene over lønningsposen til mannen, og han begynner istede og få utdelt uke lønn. Kanskje det er litt dumt av meg og introdusere dette til vesten, jeg får satse på at det blir plukket opp etter min tid. Mandag kveld er det igjen tid for spa. Jeg for ordnet meg haste visum så neste morgen er det Vietnam som står på planen.