Colombia, Equador og Peru

Dette innlegget begynner jeg med det som har hendt sist, for bildene kom i den rekefølgen og er stress og flytte de.

Søndagen drar vi og kjøper busbileter til Ica og Cuzco. For så og bare rusle rundt i byen bli intervjuet og tatt bilder av. Mandag morgen setter vi oss på bussen til Ica her skal vi tilbringe en dag i ørkenen, kjøre buggy og sandboard. Begge tingene er veldig morsomt, vi tar så et bad, spiser litt så setter vi oss igjen på bussen. Nå på vei til Cuzco, hvor vi skal besøke Machu Pichu og div.
Nå har jeg sittet/ ligget og sovet i 12 timer på bussen før vi ble vekket for og spise frokost. 30 timer på en buss er lang tid, men jeg møter Doyl på busstasjonen som jeg også har møtt i Panama city. Han har planlagt og dra hele veien til Lima med den samme bussen som er mer en 60 timer buss tur. Det sier litt om hvor gjerige back packere er, flybilette for den samme strekningen tar 2 timer og koster 500USD. Resten av bussturen går greit, sover for det meste ellers snakker med de andre ser på naturen eller se film. Jeg har aldri sett lignende natur som de har her, for det meste store massive fjell uten noe vegitasjon, men 2 minuter senere kan det være samme type fjell, men med masse vegitasjon. Er tydelig og se hvor det regner og ikke.
Når jeg ankommer Quito kl 1 på natten prøver jeg og hostell secret garden for og treffe de andre. Hostellet er fulbukket så jeg finner et noen gater unna. På natten sliter jeg med og få sove siden jeg har sovet så mye på bussen. Når jeg først får sove har jeg en veldig virkelig døm om at jeg nesten er lam i hele kroppen. Så det er en lettlse og vokne. Jeg prøver og finne de andre, men finner de ikke. Så begyner den store Lonly Planet Sør Amerika letingen. Det tar stort sett hele dagen, og tro det eller ej, det finnes ingen. Så tar til takke med en anne guide bok. Finner også en fin katedral jeg besøker. KATEDRAL
Kl 6:30 tar jeg bussen videre til Lima hovedstaden i Peru. Denne bussturen tar 38 timer. Så i løpet av de siste 86 timene går 68 av de med til bus:)
Jeg bytter buss på grensen mellom Equador og Peru, her må jeg vente 3 timer på King klas bussen jeg skal ta videre. Da kommer Anders med tidenes dårligste i ide og hoppe på en økonomi buss for da slipper jeg og vente 3 timer. Det helle ender i en forferdielig busstur på 30 timer som gjør meg syk på toppen av det hele. På bussen prøver jeg alt for og gjøre det mer komfertabelt, og midt på natten legger jeg meg i midtgangen med soveposen. Det fungerer sån nogelunde hvis jeg ser bort fra at sovefosen blir usansynlig møkkete og alle sparker til meg når de skal på do. Når jeg ankommer Lima er jeg bare lei og sliten, legger inn på et hostell og vokner ikke før dagen etter kl 7 på kvelden. Føler jeg må gå en tur og få lit frisk luft, når deet er gjordt vender jeg igjen tilbake til sengen. Vet ikke hva slags sykdom jeg har, men syk hodepine, stiv i nakke og rygg og en mage som ikke fungerer. Jeg har ikke vekkeklokke så neste dag er det alerede mørkt når jeg vokner kl.5 :( Spiser litt frokost før jeg går ut for og finne et vaskeri og en bank. Når jeg kommer ut på gaten viser det seg at alle gatene er tomme. Det var rart. Stopper opp og tenker meg litt og, kanskje kl. er 5 am, og ja helt korekt fyren i resepsjonen kan bekrefte det:) Så går og legger meg igjen. Når jeg vokner i 9 tiden føler jeg meg en del bedre og dagenn går med til og rusle rundt og spille biljard på et annet bra hostel som jeg senere bytter til. Treffer Dan fra England som nettopp har begynt sin reise. Vi blir enige og og møtes neste dag for og finne på noe. Så morgenen etter begynner vi med noen timer sørfing uten noe større lykke, sykt kaldt vann og slitsomt etter noen dager med sykdom. Senere på kvelden drar vi på Oktober festival for og møte de andre gærningene fra England. Når vi ankommer festivalen har de alerede vært der i 6 timer og er i knall for, og eier faktisk stor deler av showet. Bare bilder og vide som kan ilustrere det. Sykt morro. I denne videoen prøver Nathan og gjøre folks intrykk av Tyskere enda være en det de har fra før. Nathan er som alle de andre fra England, men ser for anledningen Tysk ut for alle andre. Planen går faktisk i vasken og endere heller opp med og blir døds populer. Etter mye morro vender vi tilbake til hostellet

Nå har jeg sittet/ ligget og sovet i 12 timer på bussen før vi ble vekket for og spise frokost. 30 timer på en buss er lang tid, men jeg møter Doyl på busstasjonen som jeg også har møtt i Panama city. Han har planlagt og dra hele veien til Lima med den samme bussen som er mer en 60 timer buss tur. Det sier litt om hvor gjerige back packere er, flybilette for den samme strekningen tar 2 timer og koster 500USD. Resten av bussturen går greit, sover for det meste ellers snakker med de andre ser på naturen eller se film. Jeg har aldri sett lignende natur som de har her, for det meste store massive fjell uten noe vegitasjon, men 2 minuter senere kan det være samme type fjell, men med masse vegitasjon. Er tydelig og se hvor det regner og ikke.
Når jeg ankommer Quito kl 1 på natten prøver jeg og hostell secret garden for og treffe de andre. Hostellet er fulbukket så jeg finner et noen gater unna. På natten sliter jeg med og få sove siden jeg har sovet så mye på bussen. Når jeg først får sove har jeg en veldig virkelig døm om at jeg nesten er lam i hele kroppen. Så det er en lettlse og vokne. Jeg prøver og finne de andre, men finner de ikke. Så begyner den store Lonly Planet Sør Amerika letingen. Det tar stort sett hele dagen, og tro det eller ej, det finnes ingen. Så tar til takke med en anne guide bok. Finner også en fin katedral jeg besøker.

Bogata er en by med 8 mill innbygere som ligger på i underkant av 2000 meter høyde. Tamperaturen er med andre ord litt kaldrere en en Norsk sommmer. Vi ankommer hostellet kl 6 på morgenene, etter en iskald busstur. Jeg hadde på to gensere bukse og brukte en silke "sovepose" og var alikevel kald. Dagen i Bogata går med til og gå på museum. Morsomt og gå rundt på museer her når det for eksemper er skoleklasser med små barn som kanskje aldri har sett hvite menesker, de klarer bare ikke og stoppe og glo. Blir også stoppet på gatene osv hvor folk vi ta bilde og diverse. Tror det er folk som er på besøk i byen fra øde steder på landet osv. og ikke får sett hvite folk. VANREnneting
Når kvelden kommer går vi ut til Zone Rosa som er en gate med masse utesteder. Gå ut her er nesten som hjemme, for utestedene stenger kl 3 og da drar folk på nashspill. Nashspill i norge er som regel tomme for alkohol her har de ikke det problemet, de har nemlig drive out av alkohol. Så ettre 10 står det en fyr på døra oed akurat det du vill ha. Vi bestemmer oss for og vende tilbake til hotellet i 9 tiden. Ingen har mer penger igjen så vi bestemmer oss for og ta buss. Jeg hopper på den første bussen som ser ut som går i riktig retning. Så fort jeg kommer inn i bussen lukkes dørene. Så jeg blir pent nøtt til og vinke forvell til de andre som ikke rekker og komme seg på bussen. Jeg gjør som jeg alltid gjør og stole på retningssansen min:( Setter meg ned for og slappe av litt, sovner selvsagt og ender opp i andre enden av byen. Så hopper av bussen for så og ta bussen tilbake til stasjonen vedsiden av den stasjonen jeg gjikk på. Kl 11 er jeg tilbake på hostellet, da er de andre aledrede ut for og spise frokost. Resten av dagen går med til og sove og slappe av. Vi får vite om en buss fra et annet hostell som kjører deg til forskjellige klubber, selvsagt med gratis Tequila. Vi kaprer selvsagt bøllefemmeren bakers i bussen, noe som viser seg og være sukse ettersom bussen blir overfull. En av klubbene vi drar til er i 47 etg hvor alle veggene er av glass, så med andre ord utsikt over hele byen. Vi googlet stedet før vi dro ditt og flere nesteder har ranket dette stedet som nr 4 beste club i verden. Var en veldig kul klubb, men nr 4. best i verden, tror ikke det. Denne kvelden ender vi igjen på et nash, men denne natten bare til kl 8 om morgenen. Jeg dra til Quito i Equador på Søndag min plan er og være helt tappet for energi og sove på den 30 timer lange bussturen. Så når Lørdagen kommer går jeg igjen ut. De andre drar til Quito, mens jeg bestemmer meg til for og vente til Søndag. Søndagen går med til og komme seg fra nach og til hostellet for så å vente på bussen, og jeg kjenner at planen fungerer. Trøtt som en dupp.

Neste dag drar vi av gårde for tandem Pargliding. Vinden er litt dårlig til og begynne med, men da er Natan og Kritiana i luften. Når det er Joe og min tur har vinden tatt seg opp så det er lettere og få høyde for så og stupe ned mot tretoppene. Jeg trodde paragliding var mer en rolig og fin oppleverles, men det viser seg og være både rolig og fin, men også et adrenalinkick hvor man faktisk kan kjenne G-kreftene. Så jeg ble veldig positivt oversket og skal definitivt gjøre det igjen en annen vakker dag.
I kveld tar vi nattbussen til Bogata hovedstaden i Colombia.

Santa Marta
Vi bruker den neste dagen til bare å slappe av og finne ut hva vi folk vil gjøre videre. Jeg besøker også en intenett caffe i Santa Marta og mens jeg sitter og sørfer så ser jeg i andre enden av rommet så driver de faktisk og kastrerer en katt som om det er helt naturlig i en intenett caffe.
Jeg har lyst til og dra til San Gil for diverse ekstremsport aktiviteter, og får omsider overtalt de andre som egentlig vil komme seg fortere sørover på kontinentet. Jeg bukker rafting for kl 11 neste dag, så vi tar nattbuss til San Gil. Vi trenger ikke reise samme, men er en fin gjeng som trives godt sammen.
Raftingen er en level 5 av 5 mulige.Det var veldig morro, men hadde faktisk trod at det skulle være litt mer ekstremt. Det viser seg og være litt lite vann i fossen så vi ble faktisk sittende fast fler ganger på de utrolige steder i løpet av fossen, var ganske sikker på at vi skulle tippe et par gangger. Når kvelden kommer bestemmer vi oss for og dra til en "fin" resturant. Vi blir servert en 3 retters middag som er veldig god. Maten koster totalt 25kr så med andre ord, det går ann og unne seg litt resturant mat i ny og ned, eller hver dag:)

Cartagena og The Lost city

I Cartahena bestemte vi oss for og legge in på samme hostell. Vi er alle så slitene første dagen at vi bare slapper av og loker rundt på hostellet.
Jeg tar en liten tur ut, men snur fort når det kommer en fyr bort til meg med en kniv i hånden. Det er midt på lyse dagen og faktisk et ganske folkefult området. Han prøver sansynligvis bare og skremme meg, så jeg takker egentlig bare pent nei og går videre. Han blir litt paff, men fortsetter og følge etter meg, kameraten hans kommer og jeg løper til et sted hvor det er litt mer folk og da forsvinner de.
Det var faktisk noen som prøvde og rane meg i Panama city også. Jeg gikk ned en tom og mørk bakgate på jakt etter et supermarked jeg hadde sett før. Da dukker det plutselig 3 karer opp rundt meg, jeg dytter to av de til side og løper mot folk og lys, de begynner også og løpe, men videre inn i mørket hvor det ikke er folk.
Noen områder kan man rett og selett ikke gå, da er det bare snakk om minutter før man blir ranet. Så nå har jeg begynt og bli litt mer forsiktig.
Når kvelden kommer i Cartahena møter vi noen kjente fra Panama city og vi tilbringer resten av kvelden på taktarassen til deres hotell. Fikk se noen fantastiske lynneslag over byen som faktisk er en by med masse skyskrapere og over 1 mill innbygere. Kl 2 neste dag drar vi for og se og baded i en gjørme vulkano. Vulkanoen er et stort gjørme hull som vokser seg sørre og større opp fra bakken. Vulkanoen er bare 10m i diameter, men skal faktisk være 500m dyp. Syk følelse og svømme/ gå rundt i gjørmen, tror vi hadde badet i ca 1 time hvor en havtime gikk med til og le av hverandre. Etter gjørebadet tar vi en velfortjent dursj før vi går ut for og spise. Gamlegyen i Cartahena er hittil den peneste byen jeg har sett. Stemningen er unik, husene og folkene er alt så venlig. Vi rusler rett ogslett bare rundt for noen timer før vi vender tilbake til hostellet. Vi bestemmer oss for neste dag og dra til Santa Martha.

Vi drar til Santa Martha først og fremst for og komme oss til The Lost city som er ruiner fra en gammel indianer by som befinner seg to dager gange inne i jungelen.
Onsdag tår vi opp tidlig og setter oss inn i tidenes bil som sansynligvis kun er lagd for og komme frem. Etter 2 timer humpete kjøretur kommer vi frem til en liten by inne oppe i fjellet. Herfra går turen videre på bena. Første dagen har går for det meste oppover, men det går greit for alle. Vi kommer til camp området spiser middag før vi går til hver vår hengekøye for og sove.
Dag 2
Alle sov ikke like godt som meg i hengekøyen, men det blir folk vant til for her har vi ingen alternativ. Dagen går med til gåing, bading osv.
Dag 3
Vi forlater camp tidlig på morgenen for og få så mye tid som mulig i The Lost City. Natan og meg finner en sport vi kaller SS (Shoe Slide) som gjør detm mye morsomere og går. Går egentlig ut på og late som man sklir på potensielle stener, skli så lenge som mulig og gjerne fra sten til sten for og få combo. Om sider kommer frem. Det dere ser på bildet er fundamentet etter det som en gang har vært her, de hadde faktisk bare tynne bambus hus oppå toppen. Måte selvsagt prøve og se ut som en indianer med hjelp av det jeg fant undervis. Bildet viser en av mange gode SS spots.

Dag 4
Vender vi nesen hjemmover igjen. Vi fortsetter SS oss gjennom lanskapet. Vi kjenner at det begynner og tære litt på kroppen, men det prisen man må betale for og være i verdens klasse i SS. En flott somerfugl jeg fant på veien. BILDE.
Dag 5
Hele dagengår rett og slett med til gåing. Når vi kommer fram er alle utslitt og bare sugene på en dusj, men før det venter 2 timers bumpy ride. Vi stopper etter en time for og ta en pause. Da ser vi at en sekk på taket beveger seg. Vi skjønner at de har tatt med seg ett eller annet dyr og tneker at det sikket er høne eller noe. 10 min sener faller det noe fra taket, vi stopper og begynner og rygge. Det viser seg og være en Armadillo som har kommet seg ut av posen den var fanget i. Armadiloen er fremdeles ikke død og de fanger den før de slipper den av igjen i huset til en av de lokale som sitter på. Amadiloen var høyde punktet for den turen, men egentlig bare en av mange vitige ting som hendte på den turen.



Armadiloen som falt av bilen, noen skrubbsår, men fremdeles i live.