Vi begynner så og lade opp til full måneparty som denne øya er kjent for. Vi sitter på verandaen til bungalowen sammen med våre nye svenske venner. Gunnet musikken og de hygelige vibbene vi sender til omverdenen fylles hverandaen seg opp med folk fra hele nabolaget. Det hele topper seg når jeg skal slå en mygg som sitter på veggen og slår hånden rett gjennom veggen. Frida jobber på kiteskolen så vi stikker også en tur innom der før vi drar til Habrin hvor fullmånefesten fåregår. Festen er som en nattklubb bare at det skjer på en evig stor strand. Det nesten umulig og holde sammen her og det tar ikke lang tid før jeg har mistet de andre. Jeg bestemmer meg selvfølgelig for og ta bena fatt og strendveien hjem. det er vell ikke så langt? Etter ca 2 timer og såre bein fra en annen verden kommer jeg hjem. Jeg gikk jo selvsagt barbeint. Det første jeg ser er Bencic som ligger og sover alene i beach baren. Vekker han så går vi til bogalowen og legger oss. Søndagen skjedde det veldig lite.
Mandag ble den store scooter dagen. Mens vi kjører rundt og utforsker øya treffer vi en annen gjeng på scooter. Bencic og meg har planer om og dra til en fin liten strand som skal være litt vanskelig og komme til. Så vi overbeviser alle til og bli med. Det viser seg og være vanskeligere og komme ditt en forventet. Store deler av grunnen til det var at vi kjørte feil og endte omsider opp på en liten dårlig tursti. Først snudde 6 av de andre. Noen min senere snudde de resterende 4. Bencic og meg var fremdeles lystene på og forsette, etter litt over en time med kriging for og få scooterne frem begynte vi og angre litt. Vi kjørte jo oss bare lenger og lenger inn i dritten uten og vite om det gikk ann og komme ut på andre siden. Til slutt kommer vi til en liten gård og en veldig hygelig dame, hun smilte lurt og lurte sikker på hvordan vi hadde kommet oss inn ditt med scooter. Hun klarte ikke og vise oss hvor vi var på kartet, men pekte en retning. Vi satset på at hun pekte hordan vi skulle komme oss ut. å ja 30 min senere var vi igjen på en vei. Etter seiers ropp og dans vender vi utslitt tilbake til Bongalowen. Tirsdagen kjører vi rundt for og finne bo til noen venner av Bencic. Jeg bestemmer meg senere for og dra på Onsdag begynner og bli litt lei av denne øya, det er litt for mye som syden. og halvparten av de som er her er Svensker. Jeg pakker baggen så tar vi en tur til vennene til Bencic som nettopp har annkommet øya.
Onsdag morgen reiser jeg tilig til Ko Thu. Hopper på de to første dykingen jeg kommer over. Dykkene var ok men hadde ikke så veldig god sikt. Var bare meg og instruktøren og litt ute i dykket fant jeg ikke lenger dykke instruktøren. Jeg satte meg ned og ventet litt og etter en stund dukket hun omsider opp igjen. Det var også en god del trygger fish i vannet som kunne være litt angresive så når de kommer i nærheten skal vi sette bena imot for og holde de borte. Var morsomt og se på instruktøren, hun så ut som en karatekid hver gang de fiskene kom mot oss. Tokk så tidlig kvelden.
Neste morgen er det igjen tid for og ragge litt scooter. Kjører på andre siden av øyen som er veldig fin. Her kommer jeg til et fint utsiktspunkt. Står og nyter utsikten og det klare vannet når plutselig en av de andre som står der ser en hay som svømmer rundt. Det var vell like godt for mange av de som svømte rundt der nede at de ikke viste at det var hay svømmende rundt dem.
Når kvelden kommer hopper jeg på en nattbåt til Kraby for og møte Jørgen og Kristian. Jeg liker og reise alene, men det er veldig hyggelig og hokke opp med folk her og der. Dette er heller ikke verdens mest sosiale sted. Mange av disse øyene er litt for likt syden med nesten bare turister selgere og ca 50% Svensker.
Nattbåten føles nesten som en flyktninger transport, helt stapet båt hvor vi sov som sild i tønne. Jeg brydde meg ingen ting, men så at det var en del mindre tilfredse tryner på den båte.
